Nytt blikk på «festen»

Gjenforening til Besvær: Svenske «Gjenforeningen» tar opp en klassisk problemstilling, men klarer å gi temaet en ny vri.Filmweb.no

Gjenforening til Besvær: Svenske «Gjenforeningen» tar opp en klassisk problemstilling, men klarer å gi temaet en ny vri.Filmweb.no

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Den svenske kunstneren Anna Oddell opplevde å ikke bli bedt i 20-årsmarkeringen for da de gikk ut av 9. klasse. Dette er en film om hvordan hun ser for seg festen ville blitt, hvis hun faktisk hadde blitt bedt.

Slik sett er «Gjenforeningen» lett å koble opp mot Thomas Vinterbergs skandinaviske filmklassiker «Festen» fra 1998, der det blir sagt ting rundt bordet som vanligvis ikke sies i hyggelige lag.
Oddell tar et slags oppgjør med mobbing og både skjulte og opplagte problemer fra skoletiden.
Like mye er det en film om hvem vi er, hvem vi tror vi er og hvordan vi faktisk oppfattes av andre.
Med «Gjenforeningen» viser hun at det langt fra nødvendigvis er samme sak.

Oddell, som både er regissør og skuespiller, har valgt å dele filmen opp i to, hvor den første delen tar for seg festen hvor alt er skuespill og iscenesatt, mens den andre er en slags konfrontasjon med de faktiske elevene fra den gang. Om det faktisk er hennes tidligere klassekamerater og hva som egentlig er styrt fra manus er vanskelig å si.

Samtidig som det virker autentisk, så er det for mange kameravinkler og god lyssetting til at det kan være helt åpne samtaler.

Oddell er en omdiskutert performancekunstner i Sverige. Hun er blant annet kjent for kunstprosjektet «Okänd, kvinna 2009-349701» (2009), der hun spilte psykotisk og suicidal på en bru i Stockholm. Noe som resulterte i at hun ble lagt inn på psykiatrisk akuttmottak – for å belyse maktstrukturene i helsevesenet.

Så hva som er kunst og hva som er virkelighet og hva som skjer når de blandes sammen er uansett interessante vinklinger i «Gjenforeningen».

Samtidig er det en universell problemstilling hun tar opp, som gjør at filmen har en allmennverdi i seg selv.

Alt levert med gode skuespillere.

Selve festforløpet er troverdig skapt, med alt fra både kleine og morsomme taler, til gjensynet med tidligere elever og de noe karikerte rollefigurene, omtrent som du antageligvis husker fra din egen klasse.

Artikkeltags