Gå til sidens hovedinnhold

Litt av en smørje

Artikkelen er over 7 år gammel
Pyroteknikerne må ha hatt det grenseløst moro da de fikk utfolde seg under innspillingen av «Pompeii». For maken til dunder, brak og ildsmørje er det lenge siden jeg har sett på kino.

Dessverre er ikke spektakulære, dataanimerte effekter nok til å redde denne filmen fra undergangen. Som drama betraktet er den nemlig tynn som lavasuppe.

Det testosterontbefengte helteeposet, som utspilles i skyggen av oldtidsbyens undergang i år 79, er patetisk, pompøst, klisjétungt, historisk ukorrekt og svært lite troverdig.

Vesuvs utbrudd, som begravde Pompeii under seks meter med aske, fungerer bare som bakteppe for et intrikat kjærlighetsdrama som involverer en «udødelig» gladiator, en vakker rikmannsdatter og en kynisk og maktsyk senator fra Roma.

Sistnevnte sikler etter den vakre, men hun har selvfølgelig latt sin elsk på slaven som på sin side er villig til å gå i døden for henne.

Det gode skuespilleriet glimrer med sitt fravær i denne lett forglemmelige filmen. Her er det stenansiktene som råder.

Brutale og blodige kampscener derimot er det flust av.
Selv mens byen er i ferd med å gå under i kaskader av ild, vann og aske, kjemper de «noble» herrer på livet løs om kvinnens gunst.

Til slutt blir det bare ufrivillig komisk.

Kommentarer til denne saken