Ikke helt vellykket

Bokaktuell: Mette Werner kommer opprinnelig fra Oslo, men har et nært forhold til Fredrikstad gjennom sin hytte på Vikane.Arkivfoto: Svein kristiansen

Bokaktuell: Mette Werner kommer opprinnelig fra Oslo, men har et nært forhold til Fredrikstad gjennom sin hytte på Vikane.Arkivfoto: Svein kristiansen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel


«Jennys mamma» Mette Werner (Kolofon forlag)

DEL

Jennys mamma setter ubarmhjertig fokus på en av våre siste tabuer, nemlig den kvinnelige overgriperen.
Flere rettssaker den siste tiden viser at temaet er svært aktuelt, og kanskje kan romanen være med på å synliggjøre denne type vold.
Vi møter Jenny, snart skoleklar. Hun bor sammen med sin usedvanlig pripne og strenge mor. Faren jobber på sjøen og er sjelden hjemme.
Moren fremstår som en karikert 50-tallshusmor, med et overordentlig blikk for støv, smuler og rynker. Hun ønsker at verden skal fremstå nystivet og uklanderlig. Bak fasaden smugdrikker hun og begår seksuelle overgrep mot Jenny.
Bokens handling er først og fremst knyttet opp til Jennys opplevelser og problemer med overgrepene, samtidig som morens egne barndomsopplevelser med en autoritær far fremsettes som en forklaring på hennes oppførsel.
Skikkelig ubehagelig er det når moren forsøker å bortforklare de ulovlige berøringene, der hun unnskylder seg med at hun snart skal slutte og at ektemannen er på sjøen.
Fortellingen antyder dessuten, temmelig umotivert, at en årsak kan være en underliggende, men ikke erkjent homofili. Boken hopper mellom flere tidsperioder, både i Jennys barndom og voksenliv.
På den måten erfarer leseren hvordan barndommens overgrep skaper nevroser i den voksne Jenny. Ikke desto mindre forsøker Jenny å forsone seg med bakgrunnen sin for å la barndommen slippe taket. På slutten oppnår hun en form for forløsning, men jeg syns Jennys utvikling virker lite overbevisende. Samtidig ser vi historien gjennom både moren og kjæresten Ulf, og synsvinkelskiftene er med på å vise gapet mellom hvordan personene oppfatter seg selv og hvordan andre ser dem.
Språklig fremstår Jennys mamma som temmelig enkel. Vi finner få nyskapende bilder, personbeskrivelsene er klisjépregete, og dialogene fungerer ikke alltid. Jeg tror årsaken er at historien ikke er interessant nok, at den mangler en utvikling ut over Jennys traumebearbeiding. Fortellingen tilbyr enkeltstående tablåer og episoder som i seg selv er rørende nok, men den mangler et bærende og sammenhengende plot.
En annen svakhet er tekstens til dels overtydelige symbolikk. Det er som om Werner undervurderer leseren, som om alt må forklares og tygges ferdig.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags