– Hva skjer egentlig med barn som sviktes gang på gang av foreldre, skolen og lokalmiljøet?

- I "Lydighetsprøven -  en tenkt fortelling om et barn", møter vi Alvis. Eller Alvis Piss som ungene kaller han. Alvis som er så lett å lure. Alvis som gjør så dumme ting. Hvem har egentlig ansvaret når ingen i klassen kommer i bursdagen til Alvis, og hvorfor (i helvete) tar det så lang tid før skole og barnevern bekymrer seg over blåmerkene til Alvis?, skiver Ingvild Kjølstad i sitt boktips. 
Illustrasjonsfoto arkiv: Geir A. Carlsson

- I "Lydighetsprøven -  en tenkt fortelling om et barn", møter vi Alvis. Eller Alvis Piss som ungene kaller han. Alvis som er så lett å lure. Alvis som gjør så dumme ting. Hvem har egentlig ansvaret når ingen i klassen kommer i bursdagen til Alvis, og hvorfor (i helvete) tar det så lang tid før skole og barnevern bekymrer seg over blåmerkene til Alvis?, skiver Ingvild Kjølstad i sitt boktips. Illustrasjonsfoto arkiv: Geir A. Carlsson

Kan man skrive vakre og viktige barnebøker om vonde temaer som seksuelle overgrep, omsorgssvikt og vold mot barn? Jeg mener Bjørn Ingvaldsen har klart nettopp dette.

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

BIBLIOTEKTIPSET Hver uke kommer Fredrikstad bibliotek med et godt tips til den leseglade – det kan være bøker du kanskje ikke engang visste fantes. Denne uken kommer anbefalingen fra bibliotekar Ingvild Kjølstad ved barne- og ungdomsavdelingen på Fredrikstad bibliotek:

I 2014 ga Bjørn Ingvaldsen ut boka «Tryllemannen». For et barn som aldri har vært utsatt for overgrep, vil boken kanskje fremstå som en litt sår hverdagsfortelling om et barn og en merkelig, fremmed mann i skogen. For et barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, vil kanskje boken utgjøre en forskjell ...

Hva skjer egentlig med barn som sviktes gang på gang av foreldre, skolen og lokalmiljøet? I den nyeste boka til Ingvaldsen, «Lydighetsprøven – en tenkt fortelling om et barn», møter vi Alvis. Eller Alvis Piss som ungene kaller han. Alvis som er så lett å lure. Alvis som gjør så dumme ting. Hvem har egentlig ansvaret når ingen i klassen kommer i bursdagen til Alvis, og hvorfor (i helvete) tar det så lang tid før skole og barnevern bekymrer seg over blåmerkene til Alvis?

Alvis sviktes av alle. Av sin mor, sin stefar, sine klassekamerater, sine lærere og sine naboer. Historien om Alvis er vond å lese, og bokens slutt slår virkelig pusten ut av deg.

Duncan kastet noe i gulvet. Jeg så ikke hva. Har du ikke lært ungen å lyde? ropte han til mamma. Mamma svarte ikke. Duncan sto midt på gulvet. Jeg skal vise han hva lydighet er, sa han. Mamma gråt. Jeg lå på gulvet. Jeg kjente det kom blod ut av nesa mi. Det ble en flekk på gulvet. Duncan sto ved døra. Jeg så bare beina hans. Mamma satt i sofaen og gråt høyt. Ikke slå sønnen min igjen, sa hun. Vær så snill, Duncan, ikke slå ham.

Hentet fra boken "Lydighetsprøven", side 48

Begge bøkene er skrevet for barn som leser selv, mellom 9 og 12 år. Hvorfor fenger de meg, som voksen, og rører meg dypt i hjertet? Er de fordi det kunne skjedd oss alle, det å overse et lite barn som det kanskje er både vondt, ubehagelig og vanskelig å hjelpe ...?

Her kan du lese flere bibliotektips

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags