Øivind, da. Dette er det ingen mening i.

- Og noen av oss har gleden av å minnes at vi sammen med Pål Nielsen var en trio med gulljakker som sang rock’n roll på Viseklubbens Hartvigs 15-årsjubileum, skriver Tor Andersen i dette minneordet til Øivind Johannessen.

- Og noen av oss har gleden av å minnes at vi sammen med Pål Nielsen var en trio med gulljakker som sang rock’n roll på Viseklubbens Hartvigs 15-årsjubileum, skriver Tor Andersen i dette minneordet til Øivind Johannessen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Men heldigvis har du satt noen spor som bringer med seg gode minner. Ikke bare for oss som hadde gleden av å jobbe med deg, hvis det kan kalles jobb, men også for tusenvis av begeistrede rocke-og revy-fans landet over.

DEL

MINNEORD 

I 1971 var det Elvis-festival på Soria Moria i Oslo, og selv om det ikke var typisk lokalstoff for arbeidsgiver Fredriksstad Blad, ble det en reportasjetur til hovedstaden. Og i en tilreisende gruppe var Øivind som denne gangen ikke gikk opp på scenen til åpen mikrofon, da andre fikk slippe til etter at Per «Elvis» Granberg og The New Jordal Swingers var ferdig. Men du angret etterpå og året etter var du ved mikrofonen, og ble dermed èn av de fire som senere utga flere LP-plater med gode, gamle rockelåter. Da var du med ett en nasjonal plateartist! Du var King Kong, oppkalt etter en fotball-legende som hadde samme navn som deg.

Det var på den tiden vi bodde i samme firemannsbolig på Lundheim og det ble noen tidlige morgener etter avspilling av 45-plater. Etter dine besøk på Tamburen, ble det banket på min dør og etter at du hadde forsikret deg om at jeg nå var våken, løp du opp i annen etasje og hentet pappesken med singler. Og vi lyttet og kommenterte. Nesten til vi skulle på jobb i henholdsvis FB og på DeNoFa. Det er lett å bli revet med.

Like enkelt var det ikke å overtale deg til å synge vals i en sommerrevy. Du hadde ditt rocke-rykte å ta vare på, og tvilte lenge før du ga etter for Ragnar Joker Pedersens overtalelser. Men ingen i hele verden har angret på at du gikk på scenen i revyen «Kaisommer 3» og sang «Sommer i Fredrikstad». Som Revyselskapet Glade Bjørn til og med utga på single-plate.

Og når du først var på Speilet og sang sommervals hver kveld, så kunne du like gjerne ta en liten rolle her og der i ulike sketsjer. Og siden du ikke likte å lese manus, så ble det korte og få replikker, som regel de morsomme sluttpoengene. Så var kanskje ikke revy så ille, likevel og en ny kurs staket ut.

Det var under prøver på en bar-revy på Hawk at Raymon ble født. Øivind gikk rundt i pausene og tullepratet med rar stemme og gjorde Ragnar Joker tankefull. - Kan du snakke med sånn stemme i 3 minutter, spurte Joker. For det er omtrent lengden på en gjennomsnitts revymonolog. - Ja, sa Øivind med Raymon-stemmen. - Jeg pleide å snakke sånn i timen for å erte lærerne. Og så skrev Ragnar den første Raymon-teksten.

Etter dette utviklet Øivind seg både som revyartist og sanger. Han fortsatte å begeistre som èn av 3 kæll lokalt, og på riksnettet som Raymon. Han gjorde rene musikalske opptredener og show med Norges mest kjente skuespillere og musikere, landet over. Det er ikke alle forunt å nå så langt at et helt fylke vil fjerne stemplet av ens kunstneriske uttrykk. Også kjent som Raymon-stemplet. Humor er et sterkt virkemiddel. Alle med makt er redde for å bli ledd av. Da sprekker de som troll ved soloppgang.

Øivinds bidrag - jeg våger å si: i samfunnsdebatten - er i så måte større og viktigere enn vi tenker over når vi i øyeblikket hikster av latter over en formulering fra Raymon. De beste Raymon-tekstene lodder dypt, men enhver revyforfatter vet at det kreves en skuespiller av format for å ta vare på og formidle intensjonen og dobbeltbunnen i tekstene. Denne evnen til resonans hadde Øivind. Han kunne formidle.

Og det er trist å si «hadde» og «kunne». Men han er borte.
Det må vi leve med.
Og noen av oss har gleden av å minnes at vi sammen med Pål Nielsen var en trio med gulljakker som sang rock’n roll på Viseklubbens Hartvigs 15-årsjubileum og lagde Postens sommerkassett som gjorde at Raymon lånte familiens hund - en Bassett - og gikk i 17. mai-tog som markedsføring. Sjekk omslaget på kassetten. Akkurat nå er det godt å kunne tenke på alt vi fikk til.

Takk for muntre samtaler, sang og latter. Det er gode minner å ta vare på for mange. Fred over ditt minne.

Tor Andersen

PS. Hils Joker

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken