Det er ikke sjelden man kan støte på folk som ikke er utdannet musikere, men som likevel spiller et instrument ganske godt. Dog hører man ikke ofte om leger som spiller orgel på høyt europeisk nivå.

I Fredrikstad har man Guttorm Guleng, som folk flest kanskje først og fremst kjenner som spesialist i hudsykdommer, men som vitterlig spiller orgel på høyde med de beste profesjonelle. Dette er ikke bare synsing fra min side, for allerede i 2005 vant Guleng førstepris i den prestisjefylte organistkonkurransen i Dublin. I årene etter har han holdt orgelspillet ved like med stadig utvidelse av repertoaret og med jevnlig konsertvirksomhet.

Konsert

«Lunsjkonsert»

Guttorm Guleng, orgel

Glemmen kirke

23 tilhørere

Lørdag fremførte han et program med overveiende romantisk musikk. Det ble en stor opplevelse. Guleng veiledet oss på en overbevisende måte inn i musikk der det klanglige står i forgrunnen, og der 1800-tallets harmoniske og melodiske systemer utfordres og utvides.

Særlig sterkt kunne dette oppleves i Max Regers «Sonate nr. 2 i d-moll». Reger var påvirket av både Liszt og Wagner og i sine mange monumentale orgelverker anvendte han disses mest dristige harmonikk. Det hørte man allerede i førstesatsen der kromatikken sterkt preget det musikalske forløpet. Annensatsens sistetone i bassen ble krydret med et sjeldent rikt akkordforløp.

Men Reger var ikke bare eksperimenterende. Han var også en kjenner av Bachs kontrapunktiske mesterskap og videreførte dette i sine verk, dog i ny harmonisk drakt. Sonatens tredje sats var et utmerket eksempel på dette, en ganske stram og velformet fuge som ikke fløt ut i romantiske fantaseringer.

Guleng viste i sin fremføring at han ikke bare behersket den krevende komposisjonen rent teknisk, men at han også ga verket en gjennomarbeidet og overbevisende klanglig drakt.

Den franske organisten Charles-Marie Widor var med på å gjøre Bachs orgelmusikk kjent i Frankrike, og hans elev Albert Schweitzer (lege og organist!) gjorde mye for Bach i Tyskland. Selv forsøkte Widor å fornye orgelmusikken ved å ta utgangspunkt i andre former. Hans ti symfonier ble viktige både for synet på orgelmusikken og på orgelbyggingen, der stadig større orgler skulle etterligne symfoniorkesteret.

Guleng fremførte første sats av «Symfoni nr. 6» med nødvendig kraft og bravur. Men orglet klang sterkt på en påtrengende måte. Bachs «Preludium og fuge» burde hatt fløyteklang og en svakere bass i preludiet, samt raskere tempo. Satsen ble stillestående. Men fugen likte jeg.