Til minne om Ketil Stensvik

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Presten – Ole Martin Andreassen – oppfordret forsamlingen til å klappe! Kult! Du som alltid har elsket applaus fikk det til gagns i din egen begravelse, skriver Harald Otterstad i dette minneordet til sin gode venn Ketil Stensvik.

DEL

Du hadde digget det rått, «Bonham»!  En velfylt Glemmen kirke. «Alle» var der.

Mennesker fra ulike  sosiale lag i samfunnet – herunder selvsagt alt som kunne krype og gå av musikere – profesjonelle som amatører. Samlet om en eneste ting – å minnes og å hedre deg.

Ja - jeg må tilstå det: Jeg misunte deg opptil flere ganger. Så mye kjærlighet! Og vet du hva: Presten – Ole Martin Andreassen – oppfordret forsamlingen til å klappe! Kult! Du som alltid har elsket applaus fikk det til gagns i din egen begravelse!

Presten var forøvrig god og tok forsamlingen med på din musikalske odysse – fra Stensviks orkester da du debuterte som trommis ( 10 år gammel!)  sammen med mamma Ruth og pappa Ragnar på ærverdige ”Rondo” i Oslo.

Videre alle epokene til nye og gamle Group 66. Men selvsagt ble det Aunt Mary som fikk mest omtale. Skulle vel bare mangle også. ”

Tantene” var jo kanskje skandinavias beste heavyband i 70-årene. Jeg vet du ikke er uenig....Litt høy på deg selv har du jo alltid vært.

Og la meg si det sånn: Med rette. Du må ha vært født med et helt spesielt utviklet tromme-gen. Jeg tok vare på et rockeblad – JelloSubmarine - som salige willy b utgav i mars 2009. På s.  8 var det et intervju med en fyr som har peiling: Petter Hafstad. Han var tidligere eier av en  av Oslos heftigste rockerestauranter : Elm Street.

I intervjuet sa han følgende: ” Ketil Stensvik er Norges svar på John Bonham. Første gang jeg hørte ham var jeg 13 år gammel, og kjøpte ”G flat road”-singelen. Han må være den beste trommeslageren i norsk rocks historie.

Jeg vil ranke ham ham blandt de ti beste i verden innen rock fra 1955 og utover. Han har sjel!” Litt av en attest, du!

Det var nok derfor prest Andreassen sa om deg at at det var en av Fredrikstads største musikere/kulturarbeidere gjennom tidene som nå var død. Og han la til: ”Så altfor tidlig.” Vi ville jo virkelig ha deg her lenge ennå.

Særlig fordi du nettopp hadde lagt siste trommestikkeslag i Aunt Marys nyeste LP og forventet å skulle ut på scena igjen. Men slik ble det altså ikke.

Du har jo alltid hatt det travelt..  Med trommestikker. Med å gifte deg. 4 ganger er ikke snaut! Med å få barn. 6 støkker æ gett! Og så måtte du stikke avsted...

Alle i kirken var enige med presten at nå hadde du det kanskje litt vel travelt... Selv mente du alltid at du hadde ADHD. Det kan jo forklare endel... Og kirken ja- som nevnt var det ikke mange ledige stoler i det digre kirkeskipet i Glemmen kirke.

Det skjedde så mye der i løpet av den drøye timen det pågikk. Din datter Maria holdt en fantastisk tale over deg. Den rørte oss alle til tårer. Hun kan du være stolt av! Hun og alle de andre barna dine!

Og Krisa! Han fremførte en blues på akustisk gitar så blendende god at Clapton antakelig  hadde fått prestasjonsangst skulle han fulgt opp dette. Makan til fyr!

En avlegger av Aunt Mary familien – Jonas – sønn til far sin -  gav sammen med etpar andre musikerkollegaer en nydelig versjon av Pink Floyds ”Wish you were here”.

Gåsehud fikk antakelig samtlige tilstedeværende. Da vi gikk ut av kirken tøt Pink Floyds ” ”Shine on your crazy diamond” ut av høyttaleranlegget. Herlig!  Akkurat som på en rockekonsert.

Så kjære Ketil ”Bonham”! Dette må ha vært den beste begravelsen i Fredrikstad ever!

Ja – rett og slett en ”dødskul” begravelse- verdig en slik fyr som deg.

Og igjen: Du fikk masse applaus! Du hadde elsket det! Alt sammen!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken