Lisleby Musikkorps feirer sitt 115-årsjubileum på Hovland-festivalen

Bilde tatt tidlig på 60- tallet kl 06.00 en 17. mai i Lislebyveien.

Bilde tatt tidlig på 60- tallet kl 06.00 en 17. mai i Lislebyveien. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Torsdag åpner Hovland-festivalen 2018, og Egil Hovland ville ha blitt 94 år den dagen. Derfor blir det stor bursdagsfest i Glemmen kirke. Først blir det kroning av bautaen utenfor kirken for så å lage pølsefest for publikum.

DEL

Innsendt 

– Etter uteseansen blir det nok en bursdagsfest inne i kirken. Her feirer Lisleby Musikkorps sine 115 år med en god gammeldags korpskonsert. Det blir nesten som å oppleve stemningen fra Albert Hall i London, forteller leder av Lisleby Musikkorps, Tore Steinar Pettersen.

1903 – Oppstarten

Det første forsøket lyktes ikke. Kanskje var det ikke like stort musikalsk talent blant alle de første, og kanskje hadde de ikke tilstrekkelig instruksjon i denne første kritiske tiden. Uansett grunn, utpå høsten samme år var det bare to medlemmer igjen. Det var Harald Olsen Sarp og Johan Kristiansen.

De må ha tatt lærdom av dette første forsøket, for i stedet for å forsøke å fortsette som et frittstående korps, henvendte de seg til Lisleby Avholdslag. Dette resulterte i at korpset ble opprettet som en underavdeling av avholdslaget og fikk navnet Lisleby Avholdslags Musikkorps

Stiftelsesdatoen er satt til 27. oktober 1903. Beslutningen ble tatt på et møte i et lite forværelse i Lisleby avholdslokale av de sju stifterne, som alle var i alderen 15–20 år. Etter kort tid var de elleve musikanter.

Lisleby Musikkorps fotografert i forbindelse med NM i Trondheim 2018.

Lisleby Musikkorps fotografert i forbindelse med NM i Trondheim 2018.

Blant de tidligste medlemmene fantes entusiastiske folk som utgjorde en ekstraordinær og unik kjerne av pågangsmot, fellesskapsånd og musikalitet: Korpsets første formann, Harald Olsen Sarp, var 70 år da han la opp i 1953. Ved 45- årsjubileet var han fortsatt 1. tenorist.

Lisleby Musikkorps fotografert ved Gamle Glemmen kirke i 1929.

Lisleby Musikkorps fotografert ved Gamle Glemmen kirke i 1929. Foto:

Johan Kristiansen var kasserer i 26 år fra 1910, Georg Ramberg og Martin Søland satt 31 år sammenhengende i styret fra 1905!

De øvde og øvde ...

Haube måtte gi seg brått pga. sviktende helse ved årsskiftet 1907/1908. Og etter en kort periode med organist, kordirigent og kjøpmann Ole Hansen tok Ernst Jacobsen fra Sarpsborg over dirigent-pinnen høsten 1908, og beholdt den i 16 år.

... dro på turneer ...

I 1919 ville korpset prøve seg på nye geografiske og oppgavemessige områder og dro på turne. Dette var en betydelig satsing fra medlemmenes side. Vanlige arbeidere hadde på den tiden ikke noen ordning med ferie og oppsparte feriepenger å ta ut, så de måtte rett og slett ta fri uten lønn.

Under disse forutsetningene bestemte de seg likevel for å gjennomføre turneen. De tok opp et lån på 2.000 kroner i Glemmen og Kråkerøy Sparebank, ga hverandre et løfte om å holde sammen uansett hva som måtte skje, og dro av gårde.

Turen gikk over fjorden, og konserter ble holdt i Sandefjord, Larvik, Skien, Notodden, Rjukan, Kongsberg, Drammen og St. Hanshaugen i Oslo, eller Kristiania som byen het da. Hele runden ble gjennomført i løpet av mindre enn to uker. Underveis høstet korpset strålende kritikker i avisene og opplevde stort publikumsoppmøte. Avisene hjemme fulgte med og refererte fra hendelsene underveis.

Det er vanlig at korpset spiller når noen medlemmer gifter seg. Her fra Tom Sølands bryllup i 1975.

Det er vanlig at korpset spiller når noen medlemmer gifter seg. Her fra Tom Sølands bryllup i 1975. Foto:

Turneen gikk ikke godt økonomisk. Musikalsk var turneen en stor suksess, men resulterte i et samlet tap på 400 kroner pluss samtlige medlemmers tap av arbeidsfortjeneste i ni dager.

Året etter dro korpset likevel ut på en ny turne. Samme rute, men denne gangen bedre planlagt. Ny stor musikalsk suksess, og denne gangen med overskudd!

Topp instruktører fra starten

Korpsets første dirigent het Aksel Andersen Kløvstad. Han hadde vært medlem i brukskorpset på Wiesebruket i mange år og hadde vært elev av den på den tiden kanskje mest ettertraktede instruktøren Franz Rudolf Haube.

Etter ett og et halvt år mente Andersen Kløvstad at grunnlaget var lagt og at korpset var modent for større utfordringer. Haube ble invitert til å løfte korpset videre. Under hans ledelse tok de fatt på større musikalske verker, men det ble også lagt vekt på musikk med stor folkelig underholdningsverdi. Med denne kombinasjonen i musikkvalg tok korpset snart steget ut og begynte å spille for offentligheten også utenfor avholdslaget.

Brukte paviljongen som ved

Mot slutten av 20-tallet ble det vanskelige økonomiske tider. For Wiesebruket ventet en tøff nedgangstid. Et stykke ut på tjuetallet satte korpset opp en musikkpaviljong i tre på Kirkefjellet på Lisleby, hvor det holdt konsert hver uke. Men paviljongen ble ikke stående så mange år. Det var dårlig med ved, og folk forsynte seg av paviljongen som snart ble helt borte. For korpset sviktet inntektene og de ble etter hvert tungt å drive. Aktivitetsnivået sank, og interessen med den.

På et møte 29. november 1936 ble korpsets dårlige oppmøte på prøvene diskutert og det viste seg at bare fire medlemmer hadde lyst til å fortsette aktivt. Det ble enstemmig vedtatt å legge ned korpset. Heldigvis var det noen ivrige sjeler som etter noen måneders stillstand dro korpset i gang igjen.

Andre generasjon i gang

Interessen viste seg snart å være på topp igjen. De eldre medlemmene tro til og støttet de unge i korpset. Rolf Jensen var en av disse og han ledet korpset opp av bølgedalen igjen. I avisreferat i Fredriksstad Blad fra 1937 kan vi lese at på årets friluftskonsert på Kirkefjellet var korpset tilbake: «Lislebymusikken åpnet konserten med en feiende mars. Martin Søland svang atter taktstokken over korpset. Det livet op. Flere var blitt på det rene med at Søland hadde trukket seg tilbake. Nu står han der igjen sammen med de gamle populære kamerater. Det gir håp på nytt. Og publikum var begeistret.»

I 1938 ble musikkfenrik Sigurd Hansen fra divisjonsmusikken ansatt som dirigent. Han dirigerte korpset i 24 år.

Krigstid

Med krigens utbrudd ble det et lite opphold i øvelsene. Korpset var i full sving med å øve til en ny radiokonsert

Men øvelsene kom i gang igjen etter en pause fra 4. april til 27. mai. Det ble ingen spilling 1. eller 17. mai.

Korpset holdt det gående under hele krigen til tross for de vanskelige tidene, men for ikke å vekke unødig oppmerksomhet spilte de lite ute blant folk. I 1943 holdt de 40- årsjubileumskonsert i Bibliotekets Aula.

Fire korps fra Fredrikstad gikk sammen først i toget i Oslo 7. juni 1945, da Kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prins Harald og prinsessene Ragnhild og Astrid kom tilbake til norsk jord.

Nye uniformer og turer

I 1948 kjøpte korpset uniformer for første gang: Brune og beige!

Det sosiale livet i korpset kom spesielt til uttrykk ved de årlige weekendturene rundt St. Hans-tider med overnatting på hoteller og fjellstuer bla. i Morgedal, Sanderstølen, Fagernes og Beito. Det ble også arrangert populære utflukter med båt til Hvalerøyene og Strømstad. Det var en sammensveiset gjeng som dro av gårde på disse turene.

Det var på en fest i 1961 at ideen om å danne en damegruppe oppsto og den ble ønsket velkommen. Selv om koner og forloveder etter hvert fikk være med på turer og var selvskrevne deltagere i festlige lag, var det likevel ikke stemning for ta opp kvinnelige musikanter i korpset. Til tross for at diskusjonene om hvorvidt man skulle la «piker» få begynne i korpset ble tatt opp første gang på generalforsamlingen i 1964, skulle det gå ytterligere 16 år før første kvinne ble tatt opp som medlem av Lisleby Musikkorps.

Innspilling av konserter for radio var vanlig i denne perioden og Lisleby musikkorps var å høre i musikkprogrammene «Janitsjarhalvtimen» og «Lette formiddagstoner». I I972 spilte korpset sågar for BBC.

Jentene fikk endelig spille

En ny æra for korpset startet på begynnelsen av 1980-tallet. Det hadde i 17 år vært store diskusjoner på årsmøtene vedrørende det å gi damer (jenter) anledning til å bli medlemmer av korpset. Motstanderne var mange, men i 1980 ble det vedtatt med ti mot seks stemmer at jentene fikk bli med. Som det går frem av årsmøtereferatet gikk ikke diskusjonen upåaktet hen. Ett av medlemmene sluttet dog neste prøve.

Den første delen av 80-åra bar preg av de gamle Paradekonsertene, lørdagskonserter utenfor sparebanken og samarbeid med Mannskoret «Freidig». Det var også sporadisk samarbeid med Nøkleby skolekorps og menigheten i kirken. Et høydepunkt i så måte var Glemmen Gamle Kirkes 800 årsjubileum der det var besøk av Kong Olav.

Korpset byttet dirigent et par ganger. Først gikk Ivar Hanssen av i 1981 etter 51 år i korpset (17 av dem som dirigent).

De siste 20 årene

Disse årene er preget av stor optimisme og musikalsk fremgang. Korpset viser seg frem som et moderne korps som har en heving av det musikalske nivået. Også i nyere tid har korpset vært på utenlandsturer, f.eks. Atlanta i USA.

Tre Fredrikstad-komponister

Konsertprogrammet på torsdag har et temaet Norge-England. Det vil si at det blir musikk av norske og engelske komponister. Av norske blir det spilt musikk av tre Fredrikstad-komponister Egil Hovland og festivalkomponist Trygve Madsen, samt en marsj av Tore Steinar Pettersen.

 Selvfølgelig er det musikk av Oscar Borg, og Edvard Grieg og Johannes Hanssen. Den engelske musikken som gjør at det blir litt Albert Hall-stemning er de britiske sjømannssangene, og musikk av Percy Granger.

Avslutningsmarsjen Crown Imperial er selvfølgelig med stort kirkeorgel traktert av Glemmen kirkes faste organist, Trond Gilberg.

PS! Korpsets dirigent er Roger Fjeldet, som til daglig spiller i Det Norske Blåseensemble, Norges eldste profesjonelle orkester.

Artikkeltags