Måtte ut av Oslo – nå kommer Schreiner hjem med tegninger

Stort verk: Martin Schreiner vil gjerne tegne i stort format. «Yggdrasil» har han brukt mellom 600 og 700 timer på å tegne.

Stort verk: Martin Schreiner vil gjerne tegne i stort format. «Yggdrasil» har han brukt mellom 600 og 700 timer på å tegne. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Han har hatt tre separatutstillinger tidligere, men det er første gang Martin Schreiner (32) stiller ut på hjemmebane. Fredrikstad kunstforening viser hans arbeider fra 5. til 27. mai.

DEL

«Jeg husker ingenting, men jeg vet jeg hører hjemme her» er navnet på utstillingen til tegneren som var vekk fra byen i fem år.

I det minste rommet til Fredrikstad kunstforening henger «Yggdrasil» fra tak til gulv, og det er en tegning Martin Schreiner startet på i desember i fjor, og fullførte forrige måned. Den er diger og full av detaljer. Ansikter er det fryktelig mange av.

(Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.)

– Jeg har nok brukt 6–700 timer på det, og noen dager har jeg tegnet opp mot 16 timer, røper han.

Må være hjemme

Martin Schreiner kom hjem etter skolegang i Oslo i 2012, og bosatte seg på Møklegård året etter. 32-åringen sier at han ikke kan være i Oslo.

– Der er det rotløst. De fleste kommer jo flyttende dit. Nei, jeg må være her jeg hører hjemme. Jeg kan ikke klare meg uten Onsøy og Fredrikstad. Tenk deg du er ute og går tur, så treffer du noen som heter Dale i Dalebakken eller Kjenne på Kjenne. Eller noen som kjenner foreldrene dine eller besteforeldrene. Du kan også gå til et sted der historien din – eller vår – startet for flere tusen år siden. Nei, jeg må ha noe rundt meg som er en del av meg, av sjelen min, sier han om den saken.

Lite på sosiale medier

Kunstneren har tatt en avgjørelse til. Han har fjernet seg fra sosiale medier, og fyller heller tiden med noe annet og mer givende. Med den nyanskaffede valpen Nefer på tre måneder er han garantert frisk luft hver dag. Bikkja har svensk Jämthund som mor, men hvem hun slapp til under en tur på egen hånd vet ingen. Pappaen kan være en elghund.

Med mindre tid på Facebook eller YouTube, så frigjør han tid til å oppdage andre ting. Med akademisk familie, så liker han å oppdage ting. Derfor kan du i kunstforeningen – ved siden av tegninger – også se gevirer og hodeskaller. De har Schreiner plukket opp ute i skogen.

Alt er tegning

I dag er hans stil ganske så unik, og detaljrikdommen er enorm. Han får mye skryt for sin måte å ta plass i samtidskunsten. Han har også hatt samarbeid med Sverre Bjerknes.

– Jeg håper at min kunst snakker til deg, på dine premisser. Jeg har ikke noe behov for å forklare deg akkurat hva det betyr for meg. Du skal få legge dine egne tanker og tolkninger i dette. Og jeg ser ingen grunn til å bli en sånn kunstner som setter ut en installasjon på gulvet, og deretter må henge opp to A4-ark på veggen for å forklare hva han har tenkt ned i minste detalj.

Beste vennen: En tegning med avdøde Daniel Stokkan skal også vises frem i Fergestedsveien. Det store hodet bak startet som en kullstifttegning.

Beste vennen: En tegning med avdøde Daniel Stokkan skal også vises frem i Fergestedsveien. Det store hodet bak startet som en kullstifttegning. Foto:

¬ Tegning er ikke et språk, men noe jeg må ha ut. Jeg drives av tegning, og da kan du ikke tenke penger, men skaperglede. Nesten alt jeg gjør handler om å tegne. Henger jeg i klatreveggen, så kan bevegelsen til neste holdepunkt være en tegnebevegelse. Og sitter jeg bak trommene, så kan neste overgang, eller forflytting av hånden og armen også være en bevegelse med pennen eller kullstiften, utdyper han.

Vil gjerne inspirere

Han har et lite ønske. Han håper det kan komme noen unge og nysgjerrige publikummere innom. Og skulle han inspirere noen av dem til å ta frem pennen og tegne, da blir han lykkelig.

Schreiner skal vise hva han har skapt, helt fra niårsalderen og frem til dag. Onsdag ettermiddag var han fortsatt usikker på hvor mye han kunne få opp på veggene. Nefer lå på gulvet, tygget på et ben eller et gevir.

– Jeg har et håp om å skape en slags følelse av atelier og lager, sier han.

Artikkeltags