En hilsen fra en lillebror

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

OK. Fredrikstad ligger hundre år foran Halden i løypa.

DEL

MeningerOK. Fredrikstad ligger hundre år foran Halden i løypa. Fredrikstad var på vei mot sitt første hundreårsjubileum da Halden i 1665 fikk status som kjøpstad og ikke lenger bare var et ladested (formodentlig ikke et sted man ladet geværene sine, selv om det var noe man hyppig drev med i Halden på denne tiden) underlagt Fredrikstad.

Siden bynavnet Fredrikstad altså var opptatt, fikk Halden opprinnelig navnet Fredrikshald, oppkalt etter nok en danske, kong Frederik III.

Fredrikstad er Plankebyen, men haldenserne var også over gjennomsnittet opptatt av trevirke i disse første hundreårene av industrielt virksomhet, faktum er at Halden snek seg inn i nasjonalsangen, «Ja vi elsker dette landet», fordi noen enterprising haldensere satte fyr på sin plankeby i 1716.

I 1859 skrev Bjørnstjerne Bjørnson følgende i det fjerde verset av «Ja, vi elsker dette landet»; «Ti vi heller landet brente enn det kom til fall, Husker bare hva som hendte nedpå Fredrikshald».

Bjørnson unnlot behendig å nevne at de som sto bak å sette fyr på byen, for at den ikke skulle falle i hendene på Karl XII, var brødrene Colbjørnsen. Som drev det stort med trelasthandel. Og som fikk oppgaven med å bygge opp byen igjen av danskekongen, umiddelbart etter at svenskene var dratt.

Dette året har jeg hatt gleden av å overvære en hel rekke av Fredrikstads markeringer av sitt 450-års jubileum. Vel vitende om at jeg har tatt turen fra lillebror Halden, med i overkant av tretti tusen innbyggere, til storbyen som har passert åtti tusen. Fra den store jubileumsåpningen på en islagt stadion i januar, via flere teateroppsetninger til den store jubileumskonserten på Tollbodkaia nå på lørdag. Der vesentlighetene i Fredrikstads rock og pophistorie var på utstilling i et indianer-sommervær som yr.no sjelden imøtekommer utekonserter med. Fra «Jimi, Janis & Brian» via «Derail and demise» til «Harry» på noen få timer. Virkelig verdt å feire.

Mens jeg føk frem og tilbake mellom utescenen på Tollbodplassen og skriveplassen min på kontoret til Fyrtårnet, for å anmelde Aunt Mary, Marianne Antonsen & Odd René Andersen og Tommy Tokyo & De Bipolare, fikk jeg også tid til å tenke tilbake på da Henning Kvitnes og jeg kom til Fredrikstad i 1978 for å få hjelp med spilleutstyr og lydanlegg til det nystartede rockbandet The Ice Cream Band. Som skulle rekke å skifte navn både til The Young Lords og Saturday Cowboys i løpet av de neste to-tre årene.

Vi var virkelige grønnskollinger da vi kom ned i kjelleren til Stensvik musikkhandel i Nygaardsgaten. Hvor vi ble tatt imot med åpne armer av gitartrollmannen Øivin Fjeld.

På den tida var det flere profesjonelle danseband i Fredrikstad, noen av bandene hadde desillusjonerte medlemmer fra stolte rockband som hadde fått oppleve den skrinne norske rockvirkeligheten tidligere på 1970-tallet. Men Øivin Fjeld forsto at Henning Kvitnes mente alvor, og kanskje hadde noe å komme med. Det var derfor Øivin ble takket på platecoveret til The Young Lords debutalbum, «Same shit new wrapping», i 1980.

Men rocksamarbeidet mellom Halden og Fredrikstad begrenset seg ikke til Fjelds mentor-innsats. Noen av The Young Lords/ Saturday Cowboys mest dedikerte fans befant seg i Fredrikstad-platebutikken Honky Tonk Records. Butikken var en rock-kultur-høyborg som vi haldensere valfartet til. Honky Tonk-gutta sørget også for at Saturday Cowboys eneste konsertplate, «Little Big Horn/ Live», ble spilt inn på restauranten Escaria i Fredrikstad.

Men før vi kom dit hadde Finn & Erik på Honky Tonk stukket til meg en demokassett de mente det var verdt å høre på.

Da jeg satte kassetten i spilleren ble musikken nesten overdøvet av en kanarifugl. Lars Kilevold hadde antagelig plassert opptageren sin oppe på pianoet han satt ved, men glemt å fjerne fugleburet som sto like ved. Men på tross av at Lars og fuglen kjempet om oppmerksomheten, så var sangen ustoppelig; « Livet er for kjipt, aha, det regner hele året/ Livet er for kjipt, aha, aleine går jeg rundt..»

Vel, Lars alenegang varte ikke lenge. Han befant seg snart i et innspillingsstudio i Halden, med Henning Kvitnes som produsent og The Young Lords som backingband. Singelen «Livet er for kjipt» ble liggende på VG-lista et helt år, og tittelen har entret norsk språk som et fast uttrykk. Det er fristende å si at «Livet er for kjipt» er ille bra.

En gang i fremtida ser jeg for meg at Litteraturhuset i Fredrikstad arrangerer et eget seminar om hvor kjipt livet kan være, og betydningen av norske poptekster for språket vårt. Slike ting som byer som har Litteraturhus kan tenke på.

Gratulerer med de 450!

Artikkeltags