Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tonene fra Valdresmarsj og Norge i rødt, hvitt og blått klinger fortsatt i oss idet vi trer ut av en maimåned fylt av nasjonalhymner og marsjer, og inn i markeringen av musikkorpsenes år 2018.
Det er jo nettopp seremoniell musikk til taktfast rytme av slagverk, horn, trompeter, klarinetter og fløyter, som for de aller fleste er referansen til korpsmusikk. Ja, både 17. mai og korpsstevner er nok forstått som korpsenes høytidsdager av mange, men spør du korpsbevegelsen er dette kun en liten del av det hele.
- Les også: 109.400 kroner brukt på korpstiltak
Hver uke samles i overkant av 58.000 korpsmusikanter i Norge til øvelser og konserter, der man uten 17. mai og hurrarop som bakgrunnsmusikk, møter korpsene mer nært og utilslørt, og kan erfare at barn og unge uttrykker seg gjennom musikk, med imponerende forståelse for nyanser, karakterer og dynamikk.
Repertoaret spenner gjerne fra populærmusikk via storband og musikaler til klassisk musikk eller konkurranserepertoar. Hver uke gis musikantene nye musikalske utfordringer, samtidig som de opplever et fellesskap i musikken. Når sommeren nærmer seg står gjerne en korpstur på programmet, mens de mest ivrige musikantene bokstavelig talt blåser i ferien når de tar del i sommermusikkskolene som tilbys i kursfargene gult, rødt eller svart.
Norges musikkorps forbund ble stiftet i 1918 og har lagt bak seg 100 år med arbeid for fremme av korpsbevegelsen, en bevegelse som står for landets største kulturaktivitet, hvor bare noen få særforbund innen idrett er større.
Den sterke korpstradisjonen vi har er blant annet årsak til at Norge er verdens fremste korpsnasjon og at Norge også kan skilte med en lang rekke profesjonelle blåsere i verdensklasse. Korpsenes betydning i et slikt perspektiv er ubestridt, men kanskje aller viktigst er skolekorpsenes betydning som arena for fellesskap, for mestring og læring, og som identitetsskaper i nærmiljøet.
Mens de fleste andre fritidsaktiviteter i dag er inndelt etter kjønn og alderstrinn, samler skolekorpsene både gutter og jenter i alle aldre mellom 7–19 år i samme aktivitet. Det er ganske unikt, og bidrar til å bygge fellesskap på tvers av alder, kjønn og kulturelle forskjeller.
- Kronikken fortsetter under videoen:
Innmarsj ved lokale korps og oppvisning av HMK Garde
Medlemsstatistikken for alle landets musikkorps for 2017 viser at det i løpet av fjoråret tilkom 22 nye korps. Av disse var 15 skolekorps.
Samtidig er medlemstallet gått ned fra ca. 59.084 til ca. 58.093. Det vitner om flere korps, men færre medlemmer. For skolekorpsene i Fredrikstad viser utviklingen fra 2016 til 2017 at både Østre Fredrikstad Skolekorps, Nøkleby skolekorps og Årum skolekorps har uendret eller en økning av antall medlemmer, mens Rolvsøy skolekorps, Kråkerøy skolekorps, Manstad skolekorps og Fredrikstad Janitsjarskole har en tilbakegang. Utviklingen siste tre år samlet for alle korps i Fredrikstad viser at det har vært en relativt stabil medlemsmasse samlet sett. La oss håpe dette illustrerer at en negativt trend gjennom flere år er i ferd med å flate ut, og at markeringen av korpsenes jubileumsår vil bidra til medlemsvekst i de lokale korpsene!
Gratulerer med jubileumsåret, og riktig god korpssommer!