Nå skal byens hus registreres

Byantikvar Vegard Lie (t.v) har fått hjelp av bygningsantikvarene Ewa Juneborg og Hans Johnsson.

Byantikvar Vegard Lie (t.v) har fått hjelp av bygningsantikvarene Ewa Juneborg og Hans Johnsson. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Antikvarer skal i tiden fremover gå gatelangs i hele Fredrikstad på jakt etter verneverdige bygninger og miljøer.

DEL

– Bare innenfor det som vi definerer som reguleringsplan for sentrum, regner jeg med at det finnes mellom 1.500 og 2.000 hus som bør registreres på vår "rødliste", sier byantikvar Vegard Lie.

I disse dager har alle huseiere i Fredrikstad fått et informasjonsbrev fra kommunen, via ALTINN, om registrering av kulturminner.

550 bygg har rivningsforbud

Sist kommunen foretok en slik registrering, var for snart 30 år siden. I dag står det 550 bygg med rivningsforbud på vernelisten til Fredrikstad kommune. Men kartleggingen som nå skal gjøres handler ikke bare om rivningsforbud. Den deles opp i tre kategorier og blir et ledd i «kommunedelplan for kulturminner» – og den skal ifølge Lie være en mer fullverdig "rødliste" med verneverdivurderinger for bevaringsverdige bygninger og miljøer.

– Denne kartleggingen blir et viktig verktøy for å sikre byens bygningsmasse. Og det vil også gjøre saksbehandlingen i byggesaker enklere i fremtiden – samtidig som den vil gi større forutsigbarhet for utbyggere. Vi vil også etablerer et digitalt registreringssystem der informasjonen linkes opp i kommunens kart, sier Lie.

Prosjektet vil ta flere år

I disse dager har alle huseiere i Fredrikstad fått et informasjonsbrev fra kommunen, via ALTINN, om registrering av kulturminner – såkalte "rødliste".

– Foreløpig er dette et pilotprosjekt og vi kommer til å bruke flere år på å komme gjennom hele kommunen. Vi har nå fått hjelp fra svenske og norske antikvarer med å tilpasse registeringsprogrammet for vår by, sier Lie.  

– Hva skal dere gjøre?

– Vi skal gå gatelangs, kvartal for kvartal for å fotografere og registrere historien. Derfor har vi startet i sentrumsområdet – det blir som et pilotprosjekt. Vi er allerede i gang med husene på Holmen med tanke på at registreringen skal være ferdig før planene om fornyelsen av vann og avløpssystemet og eventuell riving kommer opp til behandling, sier Lie.

Ser også etter hus fra 70-tallet

– Hva ser dere etter under registreringen?

– Byvillaer, villaer, bygårder og bygninger med hele miljøer eller hageanlegg. Kulturminnene vi skal registrere er fra nyere tid – altså etter 1536. Vi er interessert i både hus i starten av 1900-tallet, men vi vil også se på såkalte 70-tallshus.

– Hva skal huseierne nå gjøre?

– De skal holde seg i ro. Vi tar kontakt dersom vi trenger flere opplysninger, svarer Lie.

Får gjerne høyere pris

– Vil en slik registrering kunne ødelegge for husets verdi?

– Nei, absolutt ikke. Dersom huset sees på som et kulturminne, vil det faktisk være mulig å søke om penger dersom huseier ønsker å pusse opp antikvarisk riktig. Ferske undersøkelser viser også at vernede hus har større prisvekst enn andre hus, svarer Lie.

PS! Det er flere norske byer som har startet registrering av kulturminner. I Oslo har de såkalt «gule liste» som er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Dette er bygninger og miljøer en ønsker å bevare.

 

 

 

Artikkeltags