Kronikk av Rania Maktabi: Schpaa på Lindmo

- Det var stas å være på Lindmo-show.  Vi ble tatt imot som stjerner, forteller  Rania Maktabi.

- Det var stas å være på Lindmo-show.  Vi ble tatt imot som stjerner, forteller Rania Maktabi. Foto:

Av

- Jeg tenker på store ord om kvinner, fred og sikkerhet i forbindelse med morsdagen. Det tok tjue minutter å bevege seg med drosje fra seminaret om Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet til schpaa på Lindmo. For Zain kommer overgangen fra krig og usikkerhet til en fredeligere tilværelse i Hammerfest til å ta litt lengre tid, skriver Rania Maktabi.

DEL

Kronikk 

Samenes nasjonaldag onsdag 6. februar startet med togtur til Oslo og seminar om kvinner, fred og sikkerhet på Fredsforskningsinstituttet PRIO. På agendaen: sju innlegg om kvinners rettigheter, og hvorfor det er viktig at kvinner er til stede når krigende parter skal løse konflikter. Mitt foredrag om arabiske kvinners rettigheter i krigssoner var sist. Rett etter at jeg var ferdig, sto en taxi klar til å frakte meg opp til NRK og oppdrag som norsk-arabisk tolk i Lindmo-show’et. Der skulle jeg nyte en halv time i sminkestol mens en annen NRK-ansatt strøk skjorta mi før opptak. Du verden! Schpaa på Lindmo, rett og slett. Det liker slitne forskere! Litt glamour er vel og bra, men først litt alvor.

 På PRIO-seminaret var spesialutsending fra Utenriksdepartementet Marita Sørheim-Rensvik. Hun fortalte om Regjeringens arbeid med den fjerde nasjonale handlingsplanen for Kvinner, fred og sikkerhet (2019 – 2022). Målet med handlingsplanen (tast inn nøkkelord på pc-en, og vips får du den ferske planen) er å ha retningslinjer å gå etter for å sikre kvinners representasjon, deltagelse og påvirkning i krig og fred. Det høres passe svevende ut. Men, det er det ikke. Planen er kreativ og pløyer ny mark. Her er det tenkt at sikkerhet ikke er noe som bare har med utenlandske operasjoner, terror og bomber. Her tenkes på kvinners sikkerhet også nasjonalt. Norge skal jobbe mer systematisk utenlands med kvinner og sikkerhet for å få til fredsavtaler. Men, det skal også jobbes med kvinners sikkerhet i Norge. Metoo-sakene med trakassering av kvinner på arbeidsplassen, på gata, og vold i hjemmet regnes også som del av sikkerhetsarbeidet fra et kvinneperspektiv. Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet 2019–2022 legger opp til en bred definisjon av kvinners sikkerhet innenriks- og utenriks.

Kvinner, fred og sikkerhet? Litt sånn peace, love and understanding? Ja og nei.

Ja, fordi det var en politisk bragd av dimensjoner da Sikkerhetsrådet i De forente nasjoner (FN) vedtok resolusjon 1325 i oktober 2000 (kjent som SR 1324). Her var det endelig «understanding» for at det ikke bare er menn som står i sentrum for konflikt og krig. Kvinner må også regnes med, står det i resolusjonen, som ofre, overlevende etter tortur, sult, voldtekt og krig.

Nei, fordi SR 1325 tar høyde for at hippietidens slagord «make love not war» ikke bare er drømmerier. Resolusjonen har virket i tjue år. Fruktene begynner å synes. For eksempel da Nobelprisen for 2018 gikk til den kongolesiske legen Denis Mukwege og IS-overlever Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold. «Seksualisert vold» betyr at soldater bruker voldtekt av kvinner og barn av begge kjønn som våpen i krig.

Det kan høres absurd ut. Men, i politikken er det sånn at når voldtekt av kvinner kommer høyt opp på den politiske dagsorden internasjonalt så betyr det at det snakkes mer om voldtekt. Når voldtekt blir sidestilt med tortur slutter det å være et tabuområde. Det er verdenssamfunnets måte å vise kjærlighet for verdens kvinner.

Tilbake til PRIO. Etter fem innlegg er det min tur. Jeg snakker om arabiske kvinner og de mange problemer de opplever under vedvarende krig, blant annet i Syria siden 2011. Ett av disse problemene er registrering av barn når de fødes.

 I land der det er konflikt og krig opplever kvinner at barna de føder ikke registreres i folketallet fordi far er fraværende. Han kan ha vært drept i konflikt. Han kan forlatt sin gravide kone, og ikke brydd seg om verken henne eller barnet. En mor kan ha problemer med å bevise at hun er gift med barnefaren fordi hun mangler dokumenter som ekteskapsbevis. Ekteskapskontrakten kan ha blitt ødelagt i brann, eller familien kan ha rømt uten å ta med seg dokumenter. I de verste tilfellene kan en kvinne ha født et barn etter en voldtekt. I alle disse eksemplene er det én rød tråd: Kvinner kan ikke registrere sitt eget barn uten å ha en mannlig verge som gjør det på vegne av henne. Statens stempel er helt nødvendig for å vise at et barn er født. Dette skjer i form av et offisielt dokument.

I krig fødes barn uten at mødre kan registrere deres barn. Dette skjedde under borgerkrigen i Libanon (1975–1990), og dette har skjedd under krigen i Syria siden 2011.

 Tilbake til Lindmo. Jeg er i studio sammen med Zain al-Rafeea. Han er 14 år nå, men var 12 år da han ble huket tak i på gata i Beirut av et filmteam på letting etter en gutt til å spille hovedrollen i filmen Kapernaum. Han ble filmens stjerne over natta, og kom sommeren 2018 til Norge som kvoteflyktning, og bor i dag i Hammerfest.

  • Her kan du se et klipp fra filmen–innlegget fortsetter under videoen:

 Zains historie er verdt å dvele ved. Han flyktet med familien sin–foreldre og fire barn–fra Syria til Libanon i 2012 da han var sju år. Han hadde ikke lært å lese og skrive. I Libanons hovedstad Beirut havnet han i en klasse med jevnaldrende som allerede hadde knekt lesekoden. Etter to år ga han opp skolen og begynte å avle kyllinger og duer som tidsfordriv. En av Zains kyllinger datt ned fra taket, og han løp etter for å hente den da han havnet i en klyngen med barn og filmteamet. I filmen Kapernaum spiller Zain en gategutt som lever i fattigdom. Litt inn i filmen får vi vite at foreldrene ikke har papirer på at Zain er født. Verken de eller Zain vet hvor gammel han er. Som barn er han ikke registrert i statens manntall, og han får derfor ikke tilgang til skole og helsetjenester. Denne skjebnen deler filmens Zain med rundt 10 millioner statsløse mennesker i verden. Barn som fødes, og som ikke hører til noe sted fordi registrering av barn er en prosess som krever blant annet at mor er avhengig av en far som registrer barna. Moren selv kan ikke registrere sitt eget barn. Hvorfor ikke? Av to årsaker. Den ene er at patriarkalske lover i mange land krever at en kvinne må en ektemann som har myndighet til å registrere barnet. Den andre årsaken er at krig, konflikt og migrasjon skaper problemer i registrering av barn som fødes: ingen stat vedkjenner seg barnet når omstendighetene rundt fødselen er uklar.

Søndag kommer Rania Maktabi til Filmprek for å snakke om den den Oscarnominerte libanesiske filmen "Kapernaum".

Søndag kommer Rania Maktabi til Filmprek for å snakke om den den Oscarnominerte libanesiske filmen "Kapernaum".

Jeg tenker på store ord om kvinner, fred og sikkerhet i forbindelse med morsdagen. Det tok tjue minutter å bevege seg med drosje fra seminaret om Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet til schpaa på Lindmo. For Zain kommer overgangen fra krig og usikkerhet til en fredeligere tilværelse i Hammerfest til å ta litt lengre tid. I mellomtiden kaster filmen Kapernaum der Zain er stjerne lys over daglige konflikter som kvinner møter i land med konflikt, krig og fattigdom. Blant de mange problemene finner vi kvinners rett til å sikre at barn som fødes i krig og konflikt blir registrert og erkjent som borgere i et land. Sikkerhet er ikke lenger en gutte- eller mannegreie. SR 1325 er med på å fremme kvinners særegne behov i krig og konflikt, innbefattet sikkerhet som har med fødsel og registrering av barn for å forhindre statsløshet i verden.

PS!

Søndag gir Fredrikstad Kino deg en ny sjanse til å se «Kapernaum» på kino, i serien Filmprek. Da er Rania Maktabi invitert til å holde en innledning før filmen. Rania jobber til daglig ved Høgskolen i Østfold, i forskergruppen AreaS. Hun er også en mye brukt innleder ved kinoene i Oslo og Fredrikstad, og senest i desember var det fullt hus på Fredrikstad Kino da hun innledet før forrige Filmprek.

Artikkeltags