Storkino utenfor sentrumskjernen blir stort tap for Fredrikstad by

Olav Kjeldsen går igjen i krigen for Fredrikstad kino. Bildet er tatt i kinofoajeen i mars 2007, da han var inne i sitt siste år som sjef for kinoen.

Olav Kjeldsen går igjen i krigen for Fredrikstad kino. Bildet er tatt i kinofoajeen i mars 2007, da han var inne i sitt siste år som sjef for kinoen. Foto:

Av

– Konsekvensen av en privat storkino på Kråkerøy blir enorme årlige omsetningstap for handel og serveringsnæringen i sentrum, foruten uopprettelig ødeleggelse av Fredrikstad kinos brede, eksisterende tilbud, mener tidligere kinosjef Olav Kjeldsen.

DEL

Kronikk

Fredriksstad Blad har hatt flere artikler vedrørende en mulig etablering av en ny stor kino med 1000 seter på Jotnes eiendom på Kråkerøy. Den private, danskeide kinokjeden Nordisk Film Kino er her nevnt som driver.

Fredriksstad Blad har ikke kommet med noen analyse eller kommentarer til mulige konsekvenser av denne etableringen, utover å ensidig applaudere konkurranse i kinomarkedet. Basert på erfaringer fra flere andre norske byer på Fredrikstads størrelse, vil etablering av et nytt, stort kinosenter ute på Kråkerøy få store negative konsekvenser for byutviklingen i Fredrikstad sentrum.

All erfaring fra de siste årene viser nemlig at nyetablerte kinoer i Norge kannibaliserer 100 prosent på bestående tilbud, så noen «sunn konkurranse» vil ikke forekomme. Konsekvensen er enorme årlige omsetningstap for handel og serveringsnæringen i sentrum, foruten uopprettelig ødeleggelse av Fredrikstad kinos brede, eksisterende tilbud til publikum.

Hva er status for byens egeneide Fredrikstad kino?

Fredrikstad kino er en kommunalt drevet kino, som åpnet i underetasjen i det nye rådhuset i februar 2002. Kinoen har 6 saler med til sammen 900 seter. Besøket ligger årlig på mellom 270.000 og 310.000 og er blant landets største. Etableringen av Fredrikstad kino kostet den gang 70 millioner, komplett med utstyr. I alle år siden har kinoen betalt renter og avdrag for denne investeringen, men har i tillegg også gått med overskudd alle årene med mellom kroner én og fire millioner, som er tilbakeført kommunen. Fredrikstad kino er ikke noe kommunalt kostnadssluk, men har tvert imot bidratt til kommunekassa, i motsetning til mange andre av landets kinoer.

Er det noen som tror at det vil være folketog til og fra en ny kino langt ute på Kråkerøy, inn til byens utesteder, for så å gå tilbake til parkeringsplassen der bilen står?

Fredrikstad kino er fylkets største kino og best besøkte kulturtilbud. Den er også mye mer enn en kino, da den også er et kultursenter med mange andre aktiviteter som aktiviserer og engasjerer publikum. Den er vertskap for flere årlige festivaler, som Den Norske Animasjonsfestivalen, Science Fiction-festivalen, Polske filmdager og en dokumentarfilmfestival. Av andre faste tiltak kan nevnes Babykino, Pensjonistkino, Filmprek, feriefestivaler for å nevne noe. Fredrikstad kino viser et bredt utvalg av filmer, fra de store Hollywood suksesser, barnefilm og smalere kvalitetsfilm. Kinoen har en åpningstid som kun de store byene kan vise til, med full drift fra lunsjtider til sent på kveld.

Fredrikstad kino er lett tilgjengelig, med bussholdeplassen rett ved og har store og gode parkeringshus med gratis parkering etter klokken 14.00.

Billetter til byens øvrige konserter, revyforestillinger, teater og amatøroppsetninger selges også fra kinoens billettluke og nettsider. Kinoen har hele 15 ganger blitt kåret til «Årets kino» av bransjeforeningen FILM & KINO for kreativt opplegg og besøk på Den Store Kinodagen. Ingen andre kinoer i Norge er i nærheten av å ha oppnådd en slik suksess.

Fredrikstad kino har ikke et underinvestert anlegg, da kinoen hele tiden har hatt ansvarsfulle kommunale eiere, som har tilført investeringsmidler, slik at kinoanlegget hele tiden har tilbudt publikum det siste innen lyd, bilde og komfort i alle saler. Fredrikstad er nylig kåret til Norges triveligste by, og byens egen kvalitetskino har nok bidratt med sitt til dette.

Men, hva har kinoen betydd for sentrum?

Den norske kinobransjeforeningen FILM & KINO har siden 1999, sammen med Norges Handelshøyskole, forsket på hvor stor sekundæromsetning hvert kinobesøk på sentrumsbasert kino bidrar med til øvrig næringsliv i byen.

Fra at hver kinobesøkende bidro til dette med kr 75,- i 1999, ligger dagens tall oppunder kr 200,- i sekundæromsetning, hvor de kinobesøkendes transport- og parkeringskostnader er fratrukket.

Regnestykket for byens næringsliv er like enkelt som det er potensielt nedslående, dersom byens kinobesøk forflytter seg helt ut av byen. Er virkelig opptil 60 millioner kroner i årlig tapt omsetning og øde bygater, noe å hige etter for byens politikere og næringsliv?

En etablering av en ny kino på Kråkerøy, vil i så fall representerer et brudd med byens tradisjon for hvor et kinotilbud skal være lokalisert. Like forståelig er det at landets kjøpesenteraktører har et kinosenter øverst på sine ønskelister, når nye, bilbaserte kjøpesentre ønskes etablert. Da blir jo hele sekundæromsetningen fra kinobesøkene direkte tilført kjøpesenterets handels- og serveringsvirksomhet.

Beviset fra Tønsberg og Ålesund

Beviset, for dem som måtte tvile på sannheten i forskningen over 20 år fra NHH og reell praksis, kan se på utviklingen i Tønsberg, hvor deres by for 10 år siden hadde en meget oppgående, sentrumsbasert kino, med nesten like stort besøk som Fredrikstad.

Hva skjedde? Nordisk Film Kino Kilden etablerte et 9-sals kinosenter på utsiden av byen, med gratis parkering. Brygga kino og Tønsberg sentrum tapte i konkurransen, og sitter nå igjen med bare 50.000 årlige besøk i bysentrum. Resultatet ble at man drepte den store publikumsmotoren i bysentrum, hvor byen i årene etter fremstår øde og forlatt på ettermiddags- og kveldstid, med omfattende butikk- og restaurantdød og oppsigelser av ansatte.

Det samme skjedde i fjor i Ålesund, hvor byens to eldre kinoer fikk konkurranse av et nytt, stort kinosenter på et bilbasert kjøpesenter med et besøksnivå som Fredrikstad kino. Resultatet er her det samme med 90 prosent besøksnedgang på de bestående kinoene, en død by med liten aktivitet i sentrum på fra middagstid og utover. Vi kan også nevne flere tilsvarende eksempler fra kinomarkedene i Oslo og i Bergen de siste årene.

Men, er det dette vi virkelig vil med byen vår Fredrikstad og med vårt bysentrum? Sentrumsforeningen med mange dyktige og fremoverlente gårdeiere og dens senterleder, har fått til en revitalisering av Fredrikstad sentrum, som vekker oppsikt i Norge og internasjonalt. Tomme butikklokaler har fått nye drivere, Bryggepromenaden har fått en flott tilvekst og på Nygaardsplassen skjer det spennende nyetableringer.

Scener som vil bli borte, ifølge Olav Kjeldsen: Will Smith, Harald og Veslemøy Zwart vinket til fansen fra rådhustrappen før europapremièren på Karate Kid i juli 2010.

Scener som vil bli borte, ifølge Olav Kjeldsen: Will Smith, Harald og Veslemøy Zwart vinket til fansen fra rådhustrappen før europapremièren på Karate Kid i juli 2010. Foto:

Spør alle i utebransjen og byens næringsliv: Er det mer aktivitet hos dem når Harald Zwart har sine kinopremièrer på Fredrikstad kino? Eller ved nye filmer som James Bond og andre storfilmer? Er der mange som hygger seg med god mat og drikke før og etter kinoen? Ville kaffebarene hatt samme besøk uten en sentrumskino? For gjennomsnittlig strømmer det faktisk 800 mennesker gjennom sentrumsgatene på vei til kinoopplevelser, hvor det i helgene utgjør 1.500 – 2.000 besøkende pr. dag.

Er det noen som tror at det vil være folketog til og fra en ny kino langt ute på Kråkerøy, inn til byens utesteder, for så å gå tilbake til parkeringsplassen der bilen står? Et nytt kinosenter der ute, vil måtte basere seg på at en stor majoritet av besøkende vil komme i bil. De kommer, går på kino, og drar hjem igjen. Det spontane besøket på bysentrums mange serveringssteder og butikker, vil bli valgt bort til fordel for Kråkerøy-kjøpesenterets engere tilbud.

Maksimalt overskudd er eneste formål

Noe bør sies om private kinokjeder: Disse har ett formål og det er å maksimere overskudd til sine utenlandske eiere/aksjonærer. De er ikke nødvendigvis interessert i et levende bysentrum, forstår ikke norsk lokalpolitikk eller kulturtradisjon, og er trolig ikke interessert i å videreføre det som kjennetegner Fredrikstad kinos brede kulturtilbud, utover de filmtitlene som er kommersielt interessante.

Dessuten vil prisene på billetter gå betydelig opp, fra kr 20 til kr 50. Voksne må betale voksenpris på barnefilm, ikke som nå, da også foreldre betaler barnepris. En familie på 4 må i dag betale 300 kr for et besøk, og vil få et prishopp på 70 prosent, som offisiell statistikk viser. For ikke å nevne økt pris på kioskvarer, som også er mye dyrere ved private kinokjeder.

De eneste som bokstavelig talt vil tjene på en lokal kinokrig, vil være privateide, utenlandske Nordisk Film Kino og Jotne. Profitt vil bli viktigere enn bymiljø og byutvikling.

Jeg håper virkelig de ansvarlige i lokalpolitikken, næringsliv og ikke minst publikum våkner og får øynene opp for dette: Ikke foreta beslutninger som vil medføre uopprettelige skader for byens sentrum, byens kulturtilbud og folks trivsel i Fredrikstad by.



Artikkeltags