Grebe skrev fjorårets beste svenske krim

BEST I SVERIGE: Camilla Grebes krim «Skyggejegerne» ble kåret til årets beste svenske krim av Svenska Deckarakademin i 2019. Nå er den ute på norsk. Grebe ble også tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim i 2018 for boken «Husdyret». og Svenska Deckarakademin har kåret Skyggejegeren til Sveriges beste krim i 2019. Foto: Viktor J Fremling/Gyldendal forlag

BEST I SVERIGE: Camilla Grebes krim «Skyggejegerne» ble kåret til årets beste svenske krim av Svenska Deckarakademin i 2019. Nå er den ute på norsk. Grebe ble også tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim i 2018 for boken «Husdyret». og Svenska Deckarakademin har kåret Skyggejegeren til Sveriges beste krim i 2019. Foto: Viktor J Fremling/Gyldendal forlag

Av

– «Skyggejegeren» er så mye mer enn en krim. Det er en sterk og rørende hyllest til kvinner som står opp mot urettferdighet og overgrep. Den etterlot meg med tårer i øynene – sjelden kost i denne genren, skriver bibliotekar Tonje Gjems Vangberg.

DEL

BIBLIOTEKTIPSETFredrikstad bibliotek kommer med et godt tips til den leseglade – det kan være bøker du kanskje ikke engang visste fantes. Denne uken anbefales Camilla Grebs «Skyggejegeren».

Feministisk krim fra nabolandet! Camilla Grebe vant prisen for fjorårets beste svenske krim med «Skyggejegeren». Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

«Skyggejegeren» er ikke bare en ambisiøs og godt konstruert krim som grenser mot den historiske romangenren. Boken er også et feministisk krimepos om hvordan kvinnenes stilling i samfunnet, og i særdeleshet i arbeidslivet, har endret seg gjennom tidene.

Handlingen i boken strekker seg gjennom 75 år og fire tidsperioder, beskrevet med øynene til fire forskjellige politikvinner.

Det starter en februarnatt i 1944, hvor en kvinne blir funnet voldtatt, drept og fastspikret til gulvet. Lignende saker etterforskes både i 1974 og 1985, og det hele avsluttes sommeren 2019, hvor en oppdagelse gjør at den gamle saken får ny aktualitet.

Drapsofrene er enslige mødre som har forsøkt å gjøre det de kan for å overleve. Politikvinnene som forsøker å gi dem rettferdighet møter fordommer og utfordringer når de prøver å kombinere familieliv og en meningsfylt jobbkarrière i en mannsdominert institusjon.

Forfatteren plasserer kvinnene i hver sin tidsepoke, men lar dem møte noen av de samme utfordringene i et mannsdominert yrke. Fra sjefen som mener at kvinnens plass er på kjøkkenet og slett ikke i politiet, til den mer moderne, velmenende utgaven som tilsynelatende ser på kvinnens plass i politiet som en selvfølge – for så å følge opp med en klam hånd på låret.

Aldri har Grebe vært mer politisk eller sosialrealistisk, og hun viser sine talenter i konstruksjonen av krimmysteriet. Det er spennende, elegant og overbevisende skrudd sammen.

Men det er ikke bare det tekniske som imponerer. Tidskolorittene er fortreffelige. Og minst like fortreffelige er portrettene av de fire politikvinnene: Elsie i 1944, Britt-Marie på syttitallet, Hanne på åttitallet og Malin i 2019.

Spesielt ble jeg sugd inn i skildringen av politikvinnen Britt-Marie og hennes forsøk på å turnere livet som småbarnsmor med en drikkfeldig mann og heldagsjobb i politiet.

Hun blir satt til å arkivere papirer mens politiets versjon av «Gutteklubben Grei» driver etterforskning med døren lukket.
På etterforskningsrommet er det ikke plass til en kvinne. Men Britt-Marie protesterer i det skjulte og starter sin egen etterforskning. Hun kan ikke slippe de drepte kvinnene. Men noe går galt og hun forsvinner sporløst. Vi må helt til 2019 før vi får vite hva som egentlig skjedde med henne.

Og det ville ikke vært Camilla Grebe hvis ikke slutten hadde en tvist jeg slett ikke så komme.

Dette er så mye mer enn en krim. Det er en sterk og rørende hyllest til kvinner som står opp mot urettferdighet og overgrep.
Den etterlot meg med tårer i øynene – sjelden kost i denne genren.


Artikkeltags