Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi har lenge sittet stille i båten og ikke offentlig ønsket å kommentere Thomas Kristiansens gjentatte angrep på Fredrikstad Ridesenter. Men med de siste utspillene ser vi behovet for å nyansere bildene Kristiansen tegner.
For alle som ikke kjenner sakskomplekset: Det har vært gårdsdrift på Bekkevold gård i godt over 100 år. Fredrikstad Rideklubb, distriktets eldste og største rideklubb, har hatt tilhold på Bekkevold gård i over 40 år. Bygningene ble gitt i gave til klubben fra Arve Bekkevold under forutsetning av hesteaktivitet gjennom idrettslaget. Fredrikstad Rideklubb (FORK) er et idrettslag på lik linje med alle andre fotball- eller håndballag i distriktet; tuftet på dugnad og frivillighet, fokus på mestring, inkludering og samhold.
For 6–7 år siden ble det skilt ut og solgt tomter som grenser inn til gården og vårt harmoniske og avklarte forhold til naboene tok en brå vending. Frafallet i breddeidretten har vært betydelig gjennom både pandemien og påfølgende dyrtid. Bare det aleine burde gjøre oss alle sammen bekymret for samfunnsutviklingen, breddeidretten trenger ikke dårligere forutsetninger og rammevilkår.
Tvert om, som klagene viser er det et svært knapt antall naboer som er imot at Fredrikstad Ridesenter skal oppgraderes til dagens standard.
Argumentasjonen til Kristiansen er så voldsom, skiftende og uforutsigbar at det tar pusten fra hvem som helst. En oppramsing av alle argumentene brukt gjennom de siste 4–5 årene er så lang at vi ville brukt opp hele kronikklengden bare på å ramse dem opp. Men vit at det er krevende for et idrettslag å skulle håndtere og svare opp alle klagene, det tar mye tid og krefter fra klubben, men gir overhodet ingenting igjen til barn og unge. Som jo er det idrettslaget ønsker å bruke tiden sin på.
Men vi har lyst til å belyse en annen side av saken som Kristiansen virker til å ha helt fortrengt; Hva dette gjør med naboskapet på byens marker og ikke minst hva det er han har et korstog mot; et idrettslag tuftet på frivillighet. Et idrettslag med en sterk sosial profil som i flere årtier har lagt til rette for at barn som ikke finner seg til rette i tradisjonell idrett også skal finne en mestringsarena. Et idrettslag som har tilbydd ryttersporten som lavterskeltilbud i over 50 år og som med en oppgradering til dagens standard vil ha et ukentlig lavterskeltilbud til rundt 400 barn under 18 år.
Stor jubel for nytt natur- og ridesenter på Bekkevold
Det er jo lett å få inntrykk av at det er en unison oppfatning om at styremedlemmet i velforeningen, Thomas Kristiansen, snakker for hele byens marker. Men sånn er det jo heldigvis ikke. Tvert om, som klagene viser er det et svært knapt antall naboer som er imot at Fredrikstad Ridesenter skal oppgraderes til dagens standard.
Thomas Kristiansens anliggende virker å være at dette primært vil få konsekvenser for familiens kveldssol og utsikt. Demokrati fungerer jo slik at det er lov å klage når noe potensielt kan komme i veien for kveldssolen din, men argumentasjonen, og iveren etter å få skrinlagt oppgraderingen, er så voldsom, skiftende og uforutsigbar at det kan ta pusten fra hvem som helst.
Å bygge seg hus tett inntil et ridesenter som hyperallergisk hestemotstander virker jo bakvendt og vi mistenker at Kristiansen ikke engang hadde vært fornøyd om vi tilbydde ham gressende enhjørninger inntil tomta si. For motstanden er sterk. Så sterk at det har blitt ham helt irrelevant hvordan dette årelange korstoget hans mot utbedringen faktisk påvirker oppvekstvilkårene til alle barna i nabolaget, ikke bare hans egne.
Disse barna, og Kristiansen, deler jo nærmiljø, skole, barnehage og andre fritidsaktiviteter med barn som bruker ridesenteret flere ganger i uka. For det er jo dessverre ikke slik at barna på ridesenteret forskånes fra korstoget til Kristiansen. For Kristiansens motstand er så innbitt at han har fotografert en jente (barn) til hest og mailet oss bildet i etterkant. En ting er at barnet på hesten tilhørte en av de 5 andre stallene på byens marker, men en av mailene ble også avsluttet med: «.. anmelde forholdet, samt formidle dette til politikere jeg er i kontakt med og pressen.»
Det kan være straffbart og ta bilder av barn under 18 år uten foreldrenes samtykke, Kristiansen distribuerer i sin iver i tillegg bildet til oss som ikke har noe ansvar for det aktuelle barnet. Og det er altså et BARN som er fotografert og trues med anmeldelse og bli hengt ut til pressen og politikerne. Det er ganske sterk kost i et nabolag.
Så voldsom er motstanden at tomta vår besøkes og fotograferes jevnlig i håp om å finne ting å klage på til kommunen. Så sterk er motstanden at i år droppet vi det årelange Lucia-toget til hest med følge gjennom byens marker fordi at ruta går gjennom gata til Kristiansen og vi orket ikke tanken på en konfrontasjon med mange barn til hest.
Barn og unge syns det er ubehagelig når en voksen mann fotograferer dem til hest og følger opp med illsinte mailer til idrettslaget. Vi som voksne klarer ikke å svare opp det helt enkle, men akk så vanskelige spørsmålet fra barna våre; hvorfor i all verden bygge hus inntil ridesenteret når man er hyperallergisk og ikke liker hest?
Nå, helt på tampen av klagebehandlingen, har Kristiansen problematisert at det kan hende at rytter til hest bruker en fortausstump på 15 meter. For all del; Kristiansen har rett i at det ikke er lov å ri på fortau, men narrativet han forsøker å skape er feil.
Idrettens betydning for samfunnet
Ryttersporten – inkludering, mangfold og forebygging
For det første; det finnes utallige måter å krysse Torsnesveien på uten å bruke fortauet eller ri i Torsnesveien. Innenfor en radius på 50 meter fra det fotograferte fortauet finnes i hvert fall 3–4 muligheter. Så til det mest opplagte; Rytterne på ridesenteret verken trenger eller ønsker å krysse veien i tide og utide, men rusler for det meste rett ut i marka fra egen tomt uten å se snurten av Torsnesveien. Ridesenteret plassert strategisk nært marka – slik som gårder ofte er.
Etter omleggingen av Torsnesveien har sikkerheten for både mennesker og ryttere som ferdes langs Torsnesveien blitt langt bedre. Nå trenger man bare krysse Torsnesveien, før måtte man gå eller ri langs den i flere hundre meter.