– Et forslag om forbud er musikk i ørene til Bymiljølista. Det hører ikke hjemme i et demokrati, sa Gøran Karlsen (BYM) da bystyret diskuterte et forslag fra regjeringen om nettopp forbud mot alle forsøk på å endre ikke-heteroseksuelle personers legning.

Bystyret hadde et forslag om konverteringsterapi på bordet fra den forrige regjeringen for et år siden. Den nye regjeringen vil behandle konverteringsterapi strengere. I tillegg til et fullstendig forbud, foreslås det en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil tre år for brudd på forbudet.

Lovforbud er i tråd med uttalelsen et overveldende flertall i bystyret kom med i fjor – og flertallet som støttet et forbud var ikke mindre overveldende nå.

– Vil påvirke manges liv

Maria Imrik (Ap) roste sin egen regjering som «en offensiv regjering som tar tydelig standpunkt».

– Dette vil kunne påvirke mange menneskers liv. Her blir det tydelig at det er like greit å være skeiv som heterofil. Religiøse eller andre miljøer skal ikke kunne påvirke skeive mennesker psykisk, sa hun.

Lino Lubiana (KrF) stemte i formannskapet mot å støtte et forbud mot konverteringsterapi, men hadde snudd i løpet av uken mellom formannskapet og bystyret.

Han opplyste i bystyret at han har fått en stigende forståelse av hva det er.

Visste ikke hva det var snakk om

– Første gangen jeg hørte ordet visste jeg egentlig ikke hva det var snakk om. Jeg skjønte at det var et angrep på noen religiøse miljøer. Som også Maria Imrik påpekte, er det på langt nær alle religiøse miljøer som rammes av dette og kanskje egentlig et mindretall, sa Lubiana.

Han mente forslaget fra regjeringen er godt og ganske tydelig i definisjonen av konverteringsterapi. Partiet ba imidlertid om en protokolltilførsel om at begrepet må defineres så tydelig at loven ikke rammer enkeltsamtaler og meningsytringer mellom mennesker.

– Loven bør legge vekt på og fokusere på den metodiske, planmessige og vedvarende handling. Den må ikke hindre enkeltsamtaler og meningsytringer fra omsorgspersoner, i hjem, helse og menighetsliv. Disse viktige samtalene må ikke hindres men vedvare, sa Lubiana.

Innlegget – iallfall den delen av det der han nevnte angrep på noen religiøse miljøer – fikk Malin Krå Simonsen (Ap) til å reagere kraftig.

– Hørte jeg riktig?

– Hørte jeg riktig at det ble sagt at det var et angrep på det religiøse miljøet? Det er i så fall en veldig spesiell ting å si. Dette handler først og fremst om de som blir utsatt for dette, de som blir forsøkt omgjort den seksuelle legningen man har. Jeg bare håper jeg hørte feil, sa Krå Simonsen.

Svaret fra Lubiana var at hun hadde hørt riktig:

– Jeg sa det, men det var feil. Det var å sette seg selv for mye i fokus, men handlet om at man i en tidlig fase ikke forsto hvordan tingene var, sa han.

Bjørnar Laabak (Frp) opplyste at han selv er vokst opp i menighet, og mente at man ikke skal mange år tilbake før skeive ble utstøtt.

– Men når vi nå angriper norske menigheter, må vi ikke glemme moskeene og muslimene. Dette gjelder alle menigheter og religioner, sa han.