KrF er svært fornøyd med Hans Nielsen Hauges plass

KrF stemmer med glede ja når kultur- og miljøutvalget onsdag avgjør om denne plassen i krysset mellom Nygaardsgaten og Arne Stangebyes gate/Olaf M. Holwechs gate skal kalles opp etter Hans Nielsen Hauge.

KrF stemmer med glede ja når kultur- og miljøutvalget onsdag avgjør om denne plassen i krysset mellom Nygaardsgaten og Arne Stangebyes gate/Olaf M. Holwechs gate skal kalles opp etter Hans Nielsen Hauge. Foto:

Av

«At Hans Neilsen Hauge nå får en mer sentral plass i Fredrikstad er viktig og riktig. Han samler oss bredt – menn og kvinner, næringsliv, arbeidsgivere og arbeidere.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.KrF fremmet i mars 2019 en interpellasjon om Hans Nielsen Hauges plass i Fredrikstad sentrum. Kulturutvalget behandler lokalisering av Hans Nielsen Hauges plass denne uken og har, etter et godt arbeid, ikke minst av Svein Skahjem og Trond Svandal, et godt forslag. Plassen som er foreslått, er stedet mellom Nygaardsgaten og Arne Stangebyes gate. Dette er sentralt og i nærheten av Hans Nielsen Hauges skole.

Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy i 1771 og var en god leder som også løftet kvinnelige ledere på et så tidlig tidspunkt at få andre gjorde det skriftlig – allerede i 1804. Han strikket mens han gikk og synliggjorde at menn godt kunne gjøre det som tradisjonelt var kvinnesysler, og irettesatte menn som mente at kvinner ikke kunne gjøre arbeid som tradisjonelt var tillagt menn.

Han var en gründer, innovatør og samfunnsbygger Fredrikstad bør hente frem og lære av.

I 2021 er det 250 år siden han ble født og i 2024, 200 år siden han døde. Mange jobber, og det vil feires – teaterstykket om Hauge ble laget til Fredrikstad-jubileet og Hauge er i ferd med å komme frem fra glemselen – med rette.

Han hadde troen og ble kirkehistorie – men enda mer næringslivshistorie, og gjorde en umulig klassereise fra bondegutt til forfatter, byborger, handelsmann og gründer – han etablerte teglverk, sagbruk, malmutvinning, saltkokerier, handel med fisk, Norges største bokproduksjon, drev gårdsdrift, kvinnelige ledere i organisasjonsvirksomhet og bidro til stabile ekteskap – og han brukte pengene han tjente, ikke på samle egen rikdom i skatteparadiser, men til å skape nye arbeidsplasser og til å få folk i jobb.

Han var en gründer, innovatør og samfunnsbygger Fredrikstad bør hente frem og lære av – og han bidro til nasjonal bevissthet, nasjonal stolthet og slik til en frigjøring av Norge.

Han er omtalt som den morderne industris grunnlegger, og industrien i Norge skjøt fart – trevareindustrien, skutebygging og skipsfart. Med haugianerne fikk Norge kapital og nødvendig bankvesen. Han talte imot danskenes embetsmenn, prester og lensmenn og bidro til nasjonal bevissthet – han var en samfunnsbygger og det viktigste vi kan lære av Hauge er at hver enkelt har et personlig ansvar for sitt eget liv, for egne evner og ressurser og at vi bruker dem til glede for Gud, for mennesker, samfunn og fellesskapet. Han la grunnlaget for haugianernes sosialvesen og bistand lenge før stat og kommune gjorde det samme og var en omsorgsfull arbeidsgiver – en dagens arbeidsgivere kan ha som forbilde.

Vår tidligere og litt kritiske uttalelse i saken hadde sammenheng med feil kartplassering i sakspapirene.

At H.N. Hauge nå får en mer sentral plass i Fredrikstad er viktig og riktig. Han samler oss bredt – menn og kvinner, næringsliv, arbeidsgivere og arbeidere, og la grunnen for det moderne Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken