Gå til sidens hovedinnhold

Krever et lønnsløft, det er lærernes tur nå

Tariffoppgjøret for lærerne starter i KS onsdag 21.april. «Hvis ikke kommunene har råd, oppfordrer vi til at statlige myndigheter griper inn og gjør betydelige grep for å gjenopprette en konkurransedyktig lønn for lærere.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra 2004 til i dag har lærerne samlet sett tapt et sted mellom 450.000–500.000 kroner i ren brutto lønn. I tillegg kommer tapt pensjonsopptjening som følge av denne mindrelønnsutviklingen.

I statsråd 31. januar 2003 vedtok Bondevik-regjeringen gjennom kongelig resolusjon at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet skulle overføres fra staten til kommuner og fylkeskommuner fra og med 1. mai 2004.

I de påfølgende 15 årene frem til 2019 fulgte en mindrelønnsutvikling for lærere i skoleverket på 14,1 prosent sammenlignet med andre kommuneansatte. Hadde lønnsutviklingen for lærere i skoleverket fulgt øvrige kommuneansatte hadde lærerårslønnen i gjennomsnitt vært ca. 50.000 kroner høyere enn den er i dag.

Hovedtariffoppgjøret 2020 endte med at frontfagsrammen på 1,7 prosent i det store og hele ble fulgt innen alle tariffområder. Dette var ikke et oppgjør som man kunne forvente å reversere mindrelønnsutviklingen. Det var heller ikke oppgjøret hvor sentralleddet vurderte at en streik ville gagne lærerne da oppgjøret hadde en svært begrenset ramme. Det store flertallet av medlemmene som stemte i uravstemningen valgte å si nei. Med dette ble det signalisert tydelig at medlemmene ikke er fornøyde.

Frontfagsmodellen er under press. Privat næringsliv forholdt seg ikke til ramma på 1,7 prosent slik offentlig sektor gjorde i fjor. De bevilget seg godt over tre prosent i samlet lønnsvekst, men krevde samtidig at alle andre skulle ta til takke med knapper, glansbilder og kort applaus. Steffen Handal og leder av sykepleierforbundet sto sammen i debatten på NRK i mars, og var klare til å møte Ole Erik Almlid direktør i NHO. Han møtte ikke opp for å svare for seg og for å diskutere frontfagsmodellen. Handal sa at det er lite tillitvekkende det som nå skjer, det går på troverdigheten løs! Frontfagsmodellen vil bli satt under press fremover hvis ikke også privat næringsliv forholder seg til ramma for oppgjørene.

Steffen Handal sier folk er forbannet for det som skjedde i fjor, da privat sektor sprengte rammen for lønnsoppgjøret tross formaninger om moderasjon. Lærerne i barnehager og skoler har derfor svært høye forventninger til årets oppgjør.

Frontfagene ble enige om en ramme på 2,7 prosent lønnsvekst i årets oppgjør, noe som vil være utgangspunktet for KS. Unio har meldt at de forventer mer enn 2,7 prosent lønnsøkning etter fjorårets magre koronaoppgjør for offentlig sektor.

I nåværende situasjon svekkes rekrutteringen til læreryrket, og vi er på vei inn i en ikke ubetydelig lærerkrise hvor det vil mangle enda flere lærere. Per dags dato gjennomføres også svært mange undervisningstimer av en ukvalifisert lærer. I mange kommuner gjennomføres mellom 10–15 prosent av undervisningen uten en kvalifisert lærer jevnfør kravene i kompetanseforskriften. Samtidig jobber ca. 36.000 lærere med pedagogisk utdanning utenfor skoleverket.

Alle elever her rett på en kvalifisert lærer!

Så hva gjør man i en slik situasjon? Skal vi godta at mindrelønnsutviklingen har sementert seg?

Eller skal vi ta kampen og si at nok er nok! Det er absolutt på tide å stå på kravene og ta denne kampen uansett trange økonomiske rammer i kommunesektoren. Hvis ikke kommunene har råd, oppfordrer vi til at statlige myndigheter griper inn og gjør betydelige grep for å gjenopprette en konkurransedyktig lønn for lærere. Det er lærernes tur nå!

Les også

Den store lærerjakten

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.