Drøyt å kalle meg versting

Sommeren 2013: Deler av dammen etter at kommunen hadde avsluttet sitt arbeid.Arkivfoto: Terje Antonsen

Sommeren 2013: Deler av dammen etter at kommunen hadde avsluttet sitt arbeid.Arkivfoto: Terje Antonsen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Ordfører Jon-Ivar Nygård svarer Astrid Folland i dette leserinnlegget. Hun har tidligere kalt både ordfører og kommune for en miljøversting når det gjelder rehabiliteringen av Bjølstaddammen på Kråkerøy.

DEL

Leserinnlegg:

I leserinnlegg i Fredriksstad Blad den 20. november, stiller Astrid Folland spørsmål om ordføreren i Fredrikstad er en miljøversting. Bakgrunnen for spørsmålet er rehabilitering av Bjølstaddammen på Kråkerøy. Folland er nabo til dammen og er bekymret for salamanderne etter at vannstanden ble tappet ned i forbindelse med lekkasjer i damkronen.

I sitt leserinnlegg antyder Folland at Fredrikstad kommune har brutt loven i sin håndtering av damarbeidet. Kommunen ble anmeldt for miljøkriminalitet. Anmeldelsen ble henlagt av politiet som følge av bevisets stilling. Denne henleggelsen ble i sin tur påklaget til Oslo statsadvokatembeter som ikke har tatt klagen til følge. I tillegg har statsadvokaten endret henleggelsesgrunnen fra «Bevisets stilling» til «Intet straffbart forhold». I lys av det blir det i drøyeste laget å påstå at undertegnede og Fredrikstad kommune er en miljøversting.

Les også: Kva er planen for dammen?

Les også: Komunen vil ta vare på dammen

For lettere å forstå kommunens handlemåte i denne saken er det viktig å forklare hendelsesforløpet.
I januar 2013 meldte huseier nord for dammen om lekkasje i damkronen og tilsig av vann på bakken foran boligen. Kommunen valgte å sette i gang umiddelbar nedtapping av dammen for å unngå eventuell skade på bygninger og eiendom. Årsaken til og mulig konsekvens av lekkasjen var på dette tidspunkt ukjent.

Begrenset nedtapping ble vurdert i en tidlig fase. Det ble også diskutert i kommunen om den kunne stoppes med utgangspunkt at dammen var registrert i naturbasen som en svært verdifull dam som blant annet var leveområde for stor salamander som er rødlistet og som det er egen statlig handlingsplan for å ta vare på.

Les også: Rødlistet salamander er  ferd med å dø ut

I ettertid vet vi at lekkasjen ville ha fortsatt om det hadde blitt gjort, ettersom lekkasjen var lokalisert til et sprukket tapperør. Noe som også betyr at det ikke ville ha hatt noen betydning for det biologiske mangfoldet, siden en likevel måtte ha tappet dammen på et senere tidspunkt, for å reparere tapperøret. I januar da lekkasjen ble meldt var det ca. 40 cm is i dammen. Det tok derfor lang tid før arbeidet med å reparere skaden kunne starte.

Det ble tidlig klart at dammen ikke dekket dagens krav til sikkerhet, selv etter at tapperøret ble reparert. Oppfylling til opprinnelig nivå ville ha vært en ulovlig handling og et brudd på damforskriften. Det har ikke lykkes å fremskaffe materiale som sier noe om hvordan dammen er bygget. En må derfor forholde seg til det som synes fra overflaten. Damforskriften tilsier at dammen ikke kan fylles opp med mer enn maksimalt 2 meter vann.(damklasse 0)

Ønsker om vannstand som er 3–4 meter slik den var tidligere, innebærer at det må bygges ny damkrone i nord og i vest. Dette innebærer uforholdsmessig store kostnader, samt at den praktiske gjennomføringen ikke er mulig uten at dambunnen brukes som anleggsområde over lengre tid. Det er grunn til å tro at alt plantematerialet og øvrig biologisk liv vil gå tapt og må etableres på nytt. En slik virksomhet vil selvfølgelig også være svært risikabel med hensyn til stor salamander.

Kommunens utgangspunkt er derfor å vurdere løsninger som er mindre risikable, men som likevel kan være gode nok for å opprettholde dammen som et viktig leveområde for stor salamander på Kråkerøy. Vi ser det for øvrig også som svært viktig å opprettholde hele nettverket av mindre dammer på Kråkerøy for å ivareta bla. storsalamander.

Samtidig med at tapperøret ble reparert, drøftet kommunen tiltak for å fylle opp dammen så mye som mulig igjen. Dette var ment som akuttiltak, for forhåpentligvis å opprettholde dammen som et leveområde for kanskje en mindre bestand av salamander. Det ble foretatt nivellering av bunnen slik at en kunne legge inn vannspeilets størrelse ved ulike vannivåer. Ut fra en sikkerhetsmessig vurdering ble det valgt og ikke å fylle dammen så mye at det ble ett vannspeil. Det ble derfor valgt to. Dybden på nordre dammen ble valgt til 1,5 m. Denne vurderingen ble gjort i april, mens den endelige sikkerhetsmessige vurderingen fra kommunens konsulentfirma forelå i juli.

Kommunen har frem til nå fulgt opp dammen både når det gjelder vannstand, eventuelle lekkasjer og biologisk mangfold. Med unntak av at det så langt ikke er dokumentert yngling av stor salamander, er det en positiv utvikling av dammen når det gjelder andre amfibier, planteliv og insektarter. Selv om man ikke har klart å finne larver av stor salamander i år, så kan man ikke helt utelukke at det likevel har vært yngling. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at det også må gjøre noe med det organiske materiale på bunnen av dammen som gjør at det blir for lite oksygen i vannet for at amfibier vil klare seg godt.

Når det gjelder fremtidige forhold, så har kommunen hele tiden ment at dammen skulle forbedres ytterligere, men det har for kommunen syntes helt urealistisk å bekoste en helt ny damvoll i nord og eventuelt i vest, slik at vannivået kan bli som tidligere. Et slikt tiltak vil også være svært risikabelt med hensyn til det biologiske mangfoldet.

Dammen er privat eiendom, og kommunen ser det ikke som naturlig at driftsansvaret for dammen skal ligge til kommunen for all fremtid. Kommunen vil videreføre arbeidet med å klargjøre fremtidig driftsansvar og eierstruktur. Sammen med beboergruppen kan kommunen også se nærmere på forbedringstiltak innenfor damklasse 0. Praktiske tiltak vil tidligst kunne bli satt i verk fra høsten 2015.

Artikkeltags