Fredrikstad bibliotek kommer med et godt tips til den leseglade – det kan være bøker du kanskje ikke engang visste fantes.

For øyeblikket befinner jorda vår seg i den geologiske tidsalderen Antropocen, «menneskets tidsalder».

Menneskeheten påvirker klimaet og været, havstrømmer og vindretninger, vi råder over hvilke dyr som overlever i villmarken og vi reiser ut i verdensrommet.

Teknisk sett er mennesket klodens mektigste art, men selv om vi får til så mye, er det fortsatt mye vi ikke rår over. Vi evner for eksempel ikke å redde alle som er syke, virus og pandemier kan fortsatt snu verden på hodet, og det er fortsatt så mye vi ikke vet.

Akkurat dette – maktesløsheten i krysningspunktet mellom å påvirke så mye men samtidig ikke strekke til, er det John Green utforsker i essaysamlingen «The Anthropocene Reviewed». Istedenfor å fokusere på hvordan arten vår som helhet faktisk endrer klodens geologiske sammensetning, ser han derimot heller på de små glimtene med hverdag som til sammen skaper de individuelle livene vi lever – samspillet oss imellom og øyeblikkene der vi selv har agens.

Essayene hans er en serie anmeldelser av alt fra kanadagjess til luktklistremerker, hulemalerier og kometer, og spekket med detaljer og gjenkjennelige observasjoner, er denne samlingen et eksplosivt og hjertevarmt tverrsnitt av hvem vi er og hva som er viktig for oss. Med lett språk og underfundige tankesprang, utforsker Green hvordan mennesker gjennom historien har gjort så godt de kan og vært sta nok til å ikke gi opp. I denne gjenkjennelsen føler man seg litt mindre alene, litt mindre maktesløs.

Forfatterens evne til å tenke seg ut av småeksistensielle kriser ved å undre seg, og ved å lete, finne og fokusere på det som gjør folk til folk (som følelsen av kullsyre som bobler i nesa og roen i brystet når du ser på en ordentlig vakker soloppgang), griper og skaper en humoristisk leseropplevelse, full av håp. Omrissene av hender på veggen i Lascaux-hulene og en universell (men svært fornuftig) respekt for gjess på krigsstien, viser oss at herre over universet eller prisgitt naturen; mennesker er mennesker slik vi alltid har vært, og det er egentlig veldig fint.

Følger du bibliotekets leseutfordring, passer denne samlingen perfekt til julimåneds genre, nemlig sakprosa. Den er for øyeblikket kun tilgjengelig på engelsk.