Helstøpt «Matteuspasjon»

ARIER: Matteuspasjonens mange arier tolker begivenhetene i lidelseshistorien. Her Helga Størdal og Ebba Rydh en arie-duett. (Foto: Johnny leo Johansen)

ARIER: Matteuspasjonens mange arier tolker begivenhetene i lidelseshistorien. Her Helga Størdal og Ebba Rydh en arie-duett. (Foto: Johnny leo Johansen)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Utøverne på helgens kirkemusikalske storsatsing kan sove godt og drømme søtt.

DEL

Fremførelsen av Bachs storslagne Matteuspasjon ble gjennomført på en meget helstøpt måte.

Det er imponerende at de to korene kunne synge på et slikt nivå etter å ha startet øvingene i januar.

Riktignok har domkoret en kjerne på ca. 15 sangere som har sunget verket før, men det er ni år siden.

Levende uttrykk

Carl-Andreas Næss og Dan R. Dahl har æren for den effektive innøvingen som ikke bare har ført til en stor grad av sikkerhet, men der korene også har kommet langt i å gi musikken et levende uttrykk.

I satser der korene synger mot hverandre, som «Er ist des Todes», «Weis- sage», «Der du den Tempel» og «Andern hat» var eksempler på hvor godt det kan gjøres av amatører når de får god faglig og engasjert innstudering.

Det samme må sies om åpnings- og avslutningskorene. Sarpsborg kammerkor hadde flere satser der de sang utrop eller tilsvar. Der var det av og til noe nøling eller for lite uttrykk, som i tenorarien «Ich will» og altarien «Ach, nun ist». Derimot klang koret meget passende og fint i «Mein Jesu, gute Nacht», og innsatsene i arien «Sehet» var faste og presise. Domkoret hadde jevnt over god pondus i klangen, men «Herr, bin ichs?» virket noe tam.

Tenorer i underbalanse

Koralene ble i det store og hele sunget svært vakkert i pakt med teksten og med fine tempi. Men salmen som synges etter Jesu død, og der teksten reflekterer vår egen død, ville jeg ha foretrukket enda svakere og mer ettertenksomt.

Begge kor har få tenorer. De synger pent, men er i underbalanse. Koralene har mange fine vendinger nettopp for dem, men disse kom for dårlig frem. Bach plasserte selv de 16 koralene i pasjonen meget bevisst.

De er menighetens tilsvar på de aktuelle situasjonene. Arietekstene fikk Bach hjelp til av Chr. Henrici, kalt Picander. Dette er poetiske tekster, fulle av teologi. Solistene står derfor «utenfor» lidelseshistorien og «preker» meningen med det som skjer.

Meget gode solister

Solistene var denne gangen meget gode. Størst oppgave hadde tenoren Mark Omvlee som sang evangelieteksten fra prekestolen. Hans tolkning var meget sikker og stemmen behagelig. Han kunne med fordel ha tatt tempoet mer ned på enkelte steder, og dermed skapt mer tydelighet og variasjon.

Halvor Melien ga Jesu-ordene en fin utforming med varm stemme og passelige tempi. Ebba Rydh kjenner vi fra Nordic Voices. Varm og vakker tolkning i alle ariene, helt uten sjenerende vibrato. Vidar Hellkås begynte litt stivt og uforløst, men sang seg fint opp. Den vakre arien «Geduld» likte jeg å høre, til fint gambe-spill.

De to lokale solistene gjorde sine saker bra. Helga Størdals slanke sopranstemme, nesten som en guttesopran, var flott til denne musikken. Trond Gudevold kunne av og til virke noe innhul og stiv, men i «Mache dich» klang det varmt og distinkt. Og han var utmerket som Pilatus.

Klokkeringning til slutt

Fra begge kor hørte vi åtte flinke solister i mindre roller. «Senza Rigore» var et sikkert koralkor.

Barokkanerne ga tidsriktig klang hele veien. Carl-Andreas Næss dirigerte elegant.

Takk for at pasjonen fikk status som liturgisk verk, med klokkeringing til slutt!

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags