Jeg leder et politisk utvalg som betyr mye for mennesker i Fredrikstad kommune; helse- og velferdsutvalget. Her jobber det mennesker som hver dag yter sitt beste for at innbyggerne skal få tjenester de har behov for nettopp for å kunne leve trygge og gode liv.

I disse dager vil mange se at Fredrikstad kommune er inne i en økonomisk krevende tid.

Vi skal ikke på dette tidspunktet ta stilling til de endringene som er foreslått for å redusere merforbruket, fordi dette er omfattende og krevende dokument som vi nå skal sette oss godt inn i. Det skal vi gjøre i samarbeid med resten av flertallspartiene, mindretallet i bystyret, innad i partiet og jeg som leder er allerede i dialog med ansattorganisasjoner.

I tillegg mener jeg det er nyttig å ha samtaler med rådene i kommunen vår, som tradisjonelt er opptatt av saker knyttet til helse og velferd. Jeg oppfordrer derfor dere som ønsker å komme med innspill til å ta kontakt (og gjør det nå!) slik at dine meninger og tanker kan tas med i vurderingen.

I tillegg til at vi som kommune må se på hva vi kan gjøre bedre, er det en viktig ting jeg allerede nå ønsker å peke på; over flere år har det blitt tilført kommunen oppgaver som over tid har gjort at driften har blitt mer omfattende – og derav også dyrere.

Her kan jeg nevne to store reformer:

1. Samhandlingsreformen – somatikk – 2012 kommunene.

2. Samhandlingsreformen – rus og psykiatri 2019.

Begge disse store statlige reformer har manglet en fullfinansiering for kommunene. Oppgavene og ansvaret er overført til kommunen fra spesialisthelsetjenesten.

Vi ser også en vesentlig økning av innbyggere med alvorlig psykiske lidelser som blir utskrevet til kommunale tjenester tidligere enn før. Dette henger direkte sammen med lovendringen knyttet til psykisk helsevern.

Både reformene og lovendringen gjør at kommunehelsetjenestene må være mer spesialiserte og robuste enn tidligere og er vesentlig mer kostbare å drifte.

Fordelingsnøkkelen er også et annet prinsipp som jeg mener vi må prate mer om: I Fredrikstad får vi blant annet cirka 263 millioner mindre statlige overføringer enn sammenlignbare kommuner. Er det en fordelingsnøkkel som gir likeverdige tjenester og likt utgangspunkt?

Nei, mener vi.

Dette samlet gir et bilde på at vi i mange år har fått flere og flere tjenester i kommunen, med den samme økonomien som alltid. Kommunen har vært «flink pike» altfor lenge, det ser vi en konsekvens av nå, og jeg finner meg ikke i at vi skal fortsette å «tie» om det.

Vi må bli bedre på å sende kraftige signaler om at overføringer av oppgaver vi får tilført kommunen – uten midler til å drifte – ikke holder mål. Bærekraftig finansiering og et krav om at staten går gjennom virkemidlene sine må være en forutsetning.