Haugen, som er leder i Skjærviken lokalsamfunnsutvalg og primus motor for opprenskningsarbeidet i Hunnebunnen, sier han var helt ukjent med at det finnes gjedde ved Vispen.

Han trodde vannet var for salt. Men Haugen finner ingen annen forklaring enn at det faktisk må ha vært en gjedde som tok anda. For sel var det definitivt ikke, den hadde også gitt seg til kjenne.

Brakkvann i overflaten – som gjedda tåler

NIVAs tidligere målinger av saltholdigheten i Hunnebunnen viser at det er mulig for gjeddene å klare seg her. NIVA har tidligere målt saltholdigheten i overflatevannet i Hunnebunnen til under 1,2 prosent.

Etter regn og tilførsel av ferskvann fra Langvikbekken og Hunnebekken, synker saltholdighet innerst i Hunnebunnen.

Voksne gjedder lever både i ferskvann og i brakkvann. De trives i Bottenviken, i havområdet som er delt mellom Sverige og Finland, og voksne gjedder skal kunne tåle en saltholdighet på opptil 1,2-1,5 prosent.

Dermed ligger Vispen innenfor.

Anda forsvant for godt

Haugen forteller til Fredriksstad Blad at det var en spesiell opplevelse å se andedramaet på nært hold. .

– Jeg satt hjemme og fulgte med på en liten flokk ender som svømte rundt nedenfor meg i Hunnebunnen. Plutselig var det noe som tok tak i den ene anden og dro den med seg bortover vannflaten. Anden kjempet imot og flakset med vingene for å prøve å lette og komme seg unna, men den ble dratt med flere meter utover mens vannspruten sto rundt den. Plutselig ble den dratt ned og forsvant fra overflaten, og etterpå var det ingen tegn til at den skulle ha kommet seg opp igjen. Jeg holdt øye med overflaten i ganske lang tid, men det var ikke spor av fuglen. Mange tanker gikk rundt i hodet, men det nærmeste jeg kom tilsvarende historier, var om gjedder som kunne ta fugl, sier Haugen.

Haugen fant ingen informasjon som viste at gjeddene kunne leve i saltvann.

– Dette var jo en helt ny og spennende opplevelse, men hva var det som kunne ta en såpass stor fugl som denne anden? Dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av hendelsen, sier Haugen.

Kalles alligatoren i sivet

Gjedden omtales som alligatoren i sivet av forskning.no : «Jaktteknikken til gjedde er basert på bakholdsangrep, der det viktige er å overraske byttet totalt. Rovfisken står helt stille inne i sivet eller i skyggen av en sten og venter – gjerne i flere timer. Når et bytte omsider kommer forbi, er det eksplosiv akselerasjon og høy fart som gjelder.

Det er ikke lett å slippe unna gjeddas plutselige angrep om du er en fisk – eller en frosk, en vånd (vannrotte), en andunge, eller en annen gjedde for den saks skyld.»

Fersk NIVA-rapport gir forklaring

I sommer utga NIVA en rapport om miljøforholdene i Hunnebunnen, og beskriver årsaker til gjengroingen.

Her oppgir NIVA også tall for saltholdigheten. Den viser at saltholdigheten tidligere er målt til under 1,2 prosent på 1–3 meters dyp i sommermånedene.

Saltvannet i Oslofjorden ligger på 3.0-3,5 prosent. Også i Hunnebunnen er vannet salt på bunnen. Men overflatelaget, spesielt i de indre del av dette bassenget, er altså sterkt påvirket av ferskvannet fra de to bekkene.