Gå til sidens hovedinnhold

Klimadebatten er ikke er latterlig, det er løsningen på klimakrisen som er latterlig

«Et enda større lyspunkt hadde det vært om alle som bruker energi hadde startet med energigjennvinning/ombruk.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det politikerne gjør for å løse klimakrisen, er stort sett å bygge ut vindturbiner overalt, dvs på land, i fjæra og til havs. I tillegg så elektrifiseres bilparken slik at enda flere vindturbinanlegg må bygges.

Vindturbiner sparer ikke CO2. Alle som en slipper ut mer CO2 enn de sparer gjennom livsløpet sitt. CO2-regnskapet til vindturbinene omfatter ofte bare CO2-utslippet ved selve produksjonen av den enkelte vindturbinen, og ikke alt det andre som følger med et vindturbinliv, dvs. utsprengning og omgjøring av store naturområder (områder som ofte inneholder store mengder CO2 som slippes fri), resirkulering og erstatning av slitte vindturbindeler, oljeforbruket til vindturbin (en vindturbin inneholder ca 2000/3000 liter oljeprodukter – hvor ofte må oljen skiftes ut/etterfylles?), resirkulering av hele vindturbinen når vindturbindøden har inntrådt (etter 15 til 25 år), tilbakeføring av vindturbinområdet til sitt opprinnelig naturmangfold, store og kostbare el-nett med masse sprengninger, høyt stål- og kobberforbruk og detill stort CO2-utslipp. Løsningen som politikerne predikerer øker altså CO2-mengden i atmosfæren betydelig.

I tillegg medfører vindturbinanlegg en naturmangfoldskrise i stor skala. Store naturområder på land og til havs blir industrialisert. Det opprinnelige livet blir visket vekk – bakterie-, flora-, innsekts-, fugle- og dyredød. Store områder rundt vindturbinanleggene blir ubeboelige for mennesker på grunn av støy og lysglimt.

Elektrifiseringa av bilparken er heller ikke lytefri. Mange sjeldne metaller forbrukes/oppbrukes i batteriproduksjonen pluss at batteriproduksjonen krever enorme energimengder og arealer – altså flere vindturbiner og mer naturmangfold går tapt. For noen metaller nærmer vi oss en metallkrise. Elbilene sløser like mye med energien som den øvrige bilparken. Et litt ulystelig fenomen.

Et lite lyspunkt er det midlertid. Mercedes har satt hele sitt Formel 1-team på uvikling av en elbil som på en standard batteripakke skal kunne kjøre 1000 kilometer. Enda mer lystelig er det dersom det selvsamme utviklingsteamet også startet med å utvikle teknologier for i tillegg til å gjenvinne bremseeffekten og så gjenvinne/ombruke rystelses- og vindenergien som bilen skaper pluss solenergien. Da ville det kanskje være mulig å kjøre mellom 3000 og 5000 kilometer på en standard batteripakke. Hvem vet, kanskje gjenvinnings-/ombruksteknologien blir standard på alle biler. Det er muligens et avgiftsspørsmål.

Et enda større lyspunkt hadde det vært om alle som bruker energi hadde startet med energigjennvinning/ombruk. Muligens kan så mye som mellom fem og 20 prosent av forbrukt energi gjennvinnes og ombrukes. Dvs at mellom sju og 30 TWh av vårt totale forbruk kan gjenvinnes/ombrukes. Vi trenger verken å bygge ut vindkraft på land eller til havs dersom slike teknologier tas i bruk. Altså litt mindre naturmangfoldskrise og litt mindre klimakrise.

FN har advart mot naturmangfoldskrisen på samme måte som klimakrisen.

Kommentarer til denne saken