Gå til sidens hovedinnhold

KLIMA 2030: Barn må få mulighet til å delta

Artikkelen er over 1 år gammel

Å skape ringvirkninger av små og store miljøinitiativ må være en målsetting i alt vi gjør, enten det handler om kildesortering i skolen eller reduksjon i veitrafikken eller energibruken.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en statusrapport for kommunens klimaarbeid mot 2030 kommer det tydelig fram at sterkere lut må til for å nå målsettingen om å kutte de lokale klimagassutslippene med 60 prosent (sammenliknet med 2016-nivå). I rapporten kan vi lese at mye av arbeidet allerede er i gang, men at dette må intensiveres kraftig på alle arenaer – både på individ- og strukturnivå. Altså har både kommunen, næringslivet og den enkelte av oss en jobb å gjøre. Det ser kanskje svart ut. Men så mye vet vi: Den viktigste driveren for klimaendringene er menneskelig aktivitet. Det må bety at vi også inngår som den viktigste delen av løsningen.

En forutsetning er at vi forstår hva utfordringene innebærer og at vi vet å bruke de mulighetene vi har i våre omgivelser, i de rollene den enkelte av oss besitter. Som Fredrikstad-boere kan vi gjøre mer av det den enkelte av oss kan få til: å gå/sykle, reise kollektivt, kildesortere, spise mindre kjøtt, forbruke klokere, osv.. Men det handler også om å bruke medborgerskapet vårt aktivt ved å bidra til endring der vi er – blant venner, i familien, i lag og foreninger, på jobb.

Som voksne arbeidstakere kan vi kanskje våge å ta initiativ til bruk av mer miljøvennlige løsninger på arbeidsplassen? Vi kantinemedarbeidere kan kanskje være de som foreslår økt bruk av kortreist mat? Vi i det private kan fremme forslag som gir klimariktige løsninger for reisevirksomhet? Kanskje er det oss barnehageassistenter som lærer barna å verdsette naturopplevelser ved å la dem leke og ferdes i naturen? Som studenter kan vi kanskje foreslå klimatiltak på studiestedet vårt ved å bruke stemmen vår i studentorganisasjonen eller ved å starte aksjoner?

Tanken er at den enkelte av oss - i de rollene vi allerede innehar - tar initiativ som kan bidra i retning av de definerte klimamålene. Og så er det opp til oss politikere å få strukturelle endringer på plass, slik at Fredrikstad kan rigges for bærekraftige løsninger for alle oss som bor her.

Skoler og barnehager nevnes ikke spesifikt som aktører i kommunens klimarapport. Likevel er det naturlig å tenke at Fredrikstads barn og unge får muligheten til å bidra mer aktivt i det konkrete arbeidet med å snu klimaskuta. I Fagfornyelsen, læreplanene som skolene nå jobber etter, er bærekraftig utvikling og medborgerskap blant de tverrfaglige temaene som skal gjennomsyre fagene. For å gi elevene en forståelse av sitt eget handlingsrom, er det viktig at de får muligheten til å jobbe løsningsorientert med lokale problemstillinger. Således er skolene og barnehagene en viktig del av løsningen.

Tanken er at den enkelte av oss - i de rollene vi allerede innehar - tar initiativ som kan bidra i retning av de definerte klimamålene.

Miljøpartiet De Grønne ønsker som ett ledd i arbeidet med å nå de lokale klimamålene at det gjøres alvor av kildesorteringsarbeidet i de lokale skolene og barnehagene. I dette bildet er kildesortering ikke bare å anse som en teknisk løsning for avfallshåndtering, men like mye et pedagogisk virkemiddel for å bidra til forståelsen av elevenes eget medborgerskap og hvordan egen livsstil påvirker livsgrunnlaget.

I et sirkulærøkonomisk perspektiv er kildesortering og gjenvinning virkemidler som kan gi barn og ungdom innsikt i hvordan ‘søppel’ er en utnyttbar ressurs. Slik kan vi bevisstgjøre og gi viktig kunnskap til framtidens arbeidstakere. De unge bør få konkrete oppgaver å jobbe med for å forstå sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og miljøutfordringene vi står i. Slik kan de utfordres til å bidra med innovative løsninger.

Derfor må vi gi dem muligheten til å delta i arbeidet med å finne løsninger på de miljøutfordringene vi har både lokalt og globalt allerede i barnehagen og på skolen. Dette kan begynne med enkle tiltak der eksempelvis kildesortering av papir, plast og metall sorteres og håndteres av de unge.

Å skape ringvirkninger av små og store miljøinitiativ må være en målsetting i alt vi gjør, enten det handler om kildesortering i skolen eller reduksjon i veitrafikken eller energibruken. Bare slik kan vi ‘uppe gamet’ og håpe å nå målet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.