– Det er klart jeg vil dra til månen – det skal ikke stå på meg, ler Bragstad på telefonen etter at det på en pressekonferanse mandag ble kjent at han var en av sju astronautkandidater i et nytt norsk bemannet romfartsprosjekt.

Nima Shahinian gjennomførte for ett år siden astronauttrening på Gagarin Cosmonaut test and training Center (GCTC). Ambisjonen var å bli den første nordmannen til ISS og verdensrommet.

En uke etter at Nima hadde fullført og bestått treningen, invaderte Russland Ukraina, og Shahinian trakk seg fra videre samarbeid med russiske romfartsmyndigheter.

Norsk bemannet romprosjekt

Nå har Shahinian og hans team utviklet fase 2, et norsk bemannet romprosjekt. Denne gang med NASA og SpaceX som støttespillere.

Her er Kjetil Bragstad fra Kråkerøy en av i alt åtte norske astronautkandidater.

Bragstad er jurist og krigsveteran og er fra februar ansatt som Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) nye generalsekretær. Han ble såret i strid under tjeneste i 2007 da bilen kan han satt i kjørte på en veibombe og måte amputere venstre ben over kneet.



Ikke hver dag man blir spurt

– Da dette dukket opp takket jeg ja med en gang. Det er ikke hver dag man blir spurt om å bli astronautkandidat. Jeg ble spurt av Nima (Shahinian, red. anm.). De hadde jobbet en stund med ulike partnere og sett seg ut aktuelle astronautkandidater, sier Bragstad.

Bragstad er samboer og har to barn. Samboeren hadde spurt da hun fikk vite det, om det var noe risiko knyttet til dette.

– Jeg kunne jo ikke si nei. Hun hoppet ikke i taket akkurat, men er med og støtter, sier han.

Shahinian forteller at NASA tok kontakt med ham etter at han brøt med Russland. Nå skal han utvikle prosjektet med amerikanske partnere. NASA er ansvarlig for klareringen og arbeidet på selve romstasjonen, mens SpaceX tar seg av selve flyutdanningen.

Ulike funksjonsnedsettelser

De er i alt åtte astronautkandidater som er med i programmet. Av disse har fem kandidater ulike funksjonsnedsettelser.

Shahinian ser på rombransjen som et stort marked, og å utforme universelle romsystemer er viktig. Det må være systemer som kan hjelpe til ved skader, slik at den skadede astronauten fortsatt kan være en ressurs. Derfor rekrutterer han også mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Det nytter ikke å ha romstasjon på mars om vi ikke har teknologi som transformerer skadde til ny ressurs. Det er på tide vi begynner å teste ut. Det er utrolig spennende forskning og vil gagne oss her på jorden også, sier han.

Medisinsk, fysisk og psykisk test

De er tre som er klarert for videre astronauttrening, mens de fem andre må igjennom en medisinsk, fysisk og psykisk test hos NASA i USA først.

Shahinian forteller at målet er å få til en oppskytning i løpet av 2024. Foreløpig er ikke norske myndigheter med i prosjektet, men Shahinian sier han er i tett dialog og Norsk romsenter er informert.

Oppskytning i 2024

– Vi har tilbud og er i forhandlinger om å kjøpe to seter fra SpaceX der NASA har kjøpt de to andre. vi er også i diskusjon om en ren norsk spedisjon – det er to ledige oppskytingsluker som er ledige for det, sier han.

Det kan også komme andre alternativer. Foreløpig er prosjektet avhengig av investorer og forskningsmidler eller selskaper som vil bli partnere.

– Hittil har vi vært i oppstartsfasen, nå skalerer vi opp, sier han.