Gå til sidens hovedinnhold

Kjære vakre Norge! Skal man begynne å spare på fødestua for å klare seg som ung?

«Man kan leie bolig for 10.000 til 14.000 i måneden og klare seg, men å få et eget boliglån som ender på rundt det samme i måneden og kanskje litt mindre, det går ikke for da blinker det rødt hos banken.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Litt om meg selv relatert til det jeg skriver under. Jeg er en ung mann på 25 år, utdannet elektriker og jobber som det. Trives utrolig mye med jobben min og erfaringen man får av den, samt at det betaler regningene. Helt ok! Nok om meg så lenge!

Jeg hører stadig at Norge er et av verdens beste land å leve og bo i, men for meg minsker den følelsen av gode, fine, vakre Norge litt og litt for hver dag og for hver opplevelse av hva som skjer i dette langstrakte landet. Vi er jo så heldige som bor i et land som Norge hvor vi kan stemme på det vi står for. Der detter jeg av, men jeg er jo det folk flest kaller en «sofavelger». Jeg har hatt muligheten til å stemme to ganger og aldri fullført da det som blir lovet aldri skjer.

Hver gang det er valg, skjer det stikk motsatte som regel uansett, så hvorfor stemme? Jo, for at man har rett til å klage i ettertid? Hva er det godt for? De forskjellige partiene lover ting langt over hva de klarer å få gjennom, og det som skjer, er at det går i hvert fall for meg utover det norske folk. De vil ha bensin-/dieselpriser høyere enn sjokoladeplata på butikken, vi skal skatte mer og i tillegg betale oss i hjel for å kjøre biler og andre motoriserte kjøretøy.

Hva skjer når dette blir en realitet? Jo det går utover det norske folk. Småbarnsfamilier som må fortelle barna sine at de ikke lengre har råd til å kjøre frem og tilbake til forskjellige treninger eller til venner! Er dette virkelig et av de beste landene å bo i når du må forklare barna dine at du ikke har råd til å gjøre dem glade og kjøre dem til treninger selv om man kanskje har to jobber og sliter bokstavelig talt ræva av seg for og få endene til og møtes? Virkelig Norge?

Jeg er jo en ung mann og har ingen barn, så jeg kan jo ikke sette meg inn i hvordan det er som småbarnsforeldre, men jeg tror ikke det er så fint og flott som det høres ut i dagens samfunn. Skaff deg en god utdanning, fikk jeg beskjed om. Dette gjorde jeg for det er jo flott med et fagbrev som gir greit betalt. Men fortsatt er det vanskelig i gode Norge, for når en er ung og vokser opp, så flytter man ut fra mor og far etter hvert, og da må man søke boliglån. Og hva møter denne unge personen da?

Jo, en kamp om i det hele tatt å få en leilighet eller bolig. For når man har tatt den gode utdanningen man har, og skal i banken, blir man møtt med at man gjerne skulle tjent ganske så mye mer, og at det bare er røde tall i regnestykket, selv med en årsinntekt på over 500.000. Skal man begynne å spare på fødestua for å klare seg som ung? Skal man sitte hjemme hver kveld fra fylte 14 år til 25 år og bare jobbe og ikke ha et liv for å kunne spare til et sted og bo? Jeg syntes ikke det.

Les også

Hakon satser mot unge med nye småboliger: – Ideen er i utgangspunktet at unge skal kunne komme inn i eiendomsmarkedet

Mange ender jo da opp med å leie bolig istedenfor, for det får man jo lov til. Man kan leie bolig for 10.000 til 14.000 i måneden og klare seg, men å få et eget boliglån som da faktisk som regel ender på rundt det samme i måneden og kanskje til og med mindre, det går ikke, for da blinker det rødt hos banken. Selv om man kan vise til betalinger til utleier.

Kjøp dieselbil! Kjøp dieselbil! ... Nå skriker de kjøp elbil, kjøp elbil!

Får de egentlig bestemt seg, er det riktig å be folk om å kjøpe en type bil, og at du må betale ditt og datt hvis du ikke følger rådet? Og så øker de prisen på drivstoff. Jeg føler meg presset til å gjøre noe jeg ikke vil, og hvis jeg ikke gjør det, blir jeg på sett og vis straffet. Går det 10–15 år nå, så er elbil like fælt som diesel og bensin?

Jeg vet alle snakker om at det er miljøvennlig, men er det liksom lille Norge som skal redde verden? Nei, det er ikke det. Det må eventuelt være et samarbeid mellom alle land. Men det som er dumt, er at lille Norge ikke har en så stor betydning fordi Norge er så lite at det ville ikke merkes engang om alle hadde parkert bilen.

Kjære Norge, kan vi snart begynne å tenke bitte litt på oss selv også? Vær så snill, jeg vil at Norge skal være et av de beste landene og bo og leve i, men per dags dato er det ikke det for meg. For jeg føler at man snart ikke får velge hva man skal spise av mat eller hva man kan og ikke kan gjøre, jeg vil at vi setter oss selv først i rekke for engangs skyld. Ta vare på våre egne og deretter alle andre.

Skal vi fortsette å øke skatter og avgifter til ingen klarer seg økonomisk lengre? Skal vi gjøre det så vanskelig vi kan for det norske folk å kunne bo og leve, at det til slutt bare sier stopp?

Jeg vil ha en familie en dag, og da vil jeg kunne kjøre dem på de idrettene de ønsker og svippe dem til venner. Jeg vil ikke si til dem at sånn kan vi ikke gjøre fordi det har vi ikke råd til, ikke råd til at ungene mine skal gå på fotball, innebandy, ishockey, turn osv.

Jeg får nesten tårer i øynene bare av å tenke tanken på å forklare dette til fremtidige barn, for med min utdanning og min inntekt er det nettopp dette jeg må si til dem. Skal jeg ta en videreutdanning, ta en bedre utdanning? Skal jeg bli lege eller kanskje jeg bare skal satse på å bli lottomillionær for å kunne gi dem en helt grei oppvekst.

Jeg synes det blir feil å si at det landet jeg akkurat har beskrevet er et av de beste landene og bo og leve i.

Kommentarer til denne saken