Gå til sidens hovedinnhold

Kjære dere mellom 15 og 20 år: «Hold deg hjemme. Skru ned den sosiale aktiviteten». Noe verre kan man kanskje ikke be om

«Den generelle tilstand i landet kan være avhengig av hva dere gjør i den nærmeste fremtid. Dere bærer ikke ansvaret alene, kjære 15- til 20-åringer. Vi kan trygt si at hele det norske folk må stå sammen om ansvaret for nasjonens helsetilstand.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er et åpent brev til hver av dere, enten dere er jenter eller gutter. Men jeg tillater meg å skrive om dere.

For 80 år siden – i 1940, gikk det ut mobiliseringsordre til alle unge menn over 19 år. Fedrelandet var truet av militære styrker som skulle okkupere landet. Hensikten med det skulle være å få utbredt nazismen her som ellers i Europa. Hitler ville ha «Lebensraum». Det ble en kortvarig krig i Norge, men en langvarig sivil motstand. Mange unge menn mistet likevel livet. Et land må alltid øve motstand mot nedbrytende krefter.

Nå er vi igjen i en situasjon hvor landet trues. Nå ikke med kuler og krutt, men av et lite virus, som ikke kan sees direkte, men som er så destruktivt at mange dør av det. I denne krigen hjelper det ikke å kle seg i uniform og å bære våpen.

Likevel har det vært sendt ut «mobiliseringsordre» fra myndighetene. Og denne ordren er ubehagelig. Dere har hørt den «Hold deg hjemme. Skru ned den sosiale aktiviteten». Noe verre kan man kanskje ikke be dere i denne aldersgruppen om.

Mange unge opplever det som et uhyrlig krav. Behovet for samvær med venner kan være svært påtrengende. Dette behovet blir enkelt tilfredsstillet ved sammenkomster av ulike slag. Store og dyre selskaper er helt unødvendige, mens tilfeldige møter kan være nok. På fester treffes de «utvalgte» til dans og samtale. Og smitten spres videre. Ungdom merker ikke så mye til det. Noen blir syke, men friskner fort til igjen.

Men de eldre som smittes kan i verste fall dø, og det gjelder ikke bare de svært gamle. Det er lett å forstå at noen ungdommer tenker: «Skal vi ofre ungdommen vår fordi noen som er svake kan dø. De skal jo dø snart likevel?»

Når man er full av hormoner og leter etter en kjæreste, venn eller ledsager, er det umulig å gi generelle svar på hva som er «riktig» å gjøre i den enkeltes situasjon. At de nye «krigerne», de som må ofre noe, skal være blant disse unge, virker utrolig for mange. For har dere unge en tilstrekkelig sterk moral? Kan dere avstå fra tilfredsstillelse av egne behov for å redde andre?

Et «voksent» svar ville være: «Jo flinkere du er til å avstå fra noe i det livet du elsker nå, jo raskere går pandemien over og mange liv kan være reddet.»

Heldigvis fortsetter hjernen å utvikles frem mot 25-årsalderen. Fra den alderen faller de fleste mer til ro, og offeret – eventuelt å måtte avstå fra fester – blir ikke så tungt.

Les også

Fortsatt mange i Fredrikstad som ikke vet hvor de er blitt korona-smittet

Aldri før har vel familiefeiringen vært viktigere. Mitt råd er: La det meste av kranglingen fare, la mor og far få lov til å være den de er, slik du selv ønsker å bli respektert for den du faktisk er. Kanskje drømmer du om å få være en helt i samfunnssammenheng? Kanskje klarer du å vinne over noen behov som kan være mindre viktige akkurat nå? Kanskje kan du få en viktigere rolle i familien enn du trodde var mulig?

Den generelle tilstand i landet kan være avhengig av hva dere gjør i den nærmeste fremtid. Dere bærer ikke ansvaret alene, kjære 15- til 20-åringer. Vi kan trygt si at hele det norske folk må stå sammen om ansvaret for nasjonens helsetilstand.

Men til slutt – hvor stor økning av nye smittetilfeller skal vi tro det blir etter den forestående jule- og nyttårsfeiring? Vil sykehusene ha kapasitet til å ta imot alle som trenger innleggelse, eller kan det gå som i Sverige, hvor kapasiteten ble sprengt?

Hvordan påvirker koronaen ungdom? Vi har snakket med elever på Frederik II.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.