I lagmannsretten ble 30-åringen dømt til tre måneders fengsel og forbud mot dyrehold i fem år for drapet på hunden Lucas sommeren 2014, skriver Moss Avis.

Prinsipiell sak

Det var aktor statsadvokat Hans Tore Høviskeland, som startet opp med sin prosedyre. Han åpnet med at påtalemyndigheten ser denne saken som svært prinsipiell.

- 1. januar 2010 ble det foretatt en straffskjerping av dyrevernloven. Etter det har det ikke blitt avsagt en høyesterettsdom, og det er blant annet på bakgrunn av dette vi ønsker Høyesteretts dom i denne saken. Vi mener også at den dømte har fått alt for mild straff. Det var en vel overveid handling han utført da han bant et betongrør til «Lucas» og kastet hunden utenfor Krapfossbrua natt til torsdag 17. juli 2014, sa Høviskeland før han tok fatt på en del av den rettspraksis som finnes på området.

Forsvarer Even Rønvik brukte mye tid på rettspraksis i sin prosedyre.

Ti år

Aktor statsadvokat Høviskeland, la ned følgende påstand:

Vi ber om at tiltalte dømmes til fengsel i 10 måneder. Når det gjeldet forbudet om dyrehold velger vi å ikke be om noe høyere enn hva lagmansretten la seg på, altså fem måneder. Det viktigste i denne saken er selve fengselsstraffen, sa han.

Påstand fra forsvaret, ved advokat Even Rønvik, er at anken forkastes og at det blir lagmannsrettens avgjørelse som blir stående som endelig dom i denne saken.

Saken skal være avsluttet klokken 1430 i dag og det er antydet at endelig dom vil foreligge om to-tre uker.

Det kan også nevnes at det er svært stor interesse og at det sitter 25 personer på tilhørerbenken.

- Alvorlig lovbrudd

Funnet av den døde hunden sommeren for halvannet år siden vekket et enormt engasjement både i Moss og rundt i hele landet.

Blant dem som har engasjert seg er dyrevernorganisasjonen NOAH, som også følger saken i Høyesterett.

Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen, mener at straffene i dyremishandlingssaker har ligget på et urealistisk lavt nivå, og at oppfølgingen av slike saker har vært for dårlig.

- Nå når politiet og justispolitikere prøver å rette opp denne feilen, og sørge for at vold mot dyr oppgraderes i rettssystemet, er det viktig at domstolene følger etter, sier hun i en kommentar, og fortsetter:

- Å påføre dyr lidelse ved vold eller vanskjøtsel er ikke en bagatellmessig handling. Dyr opplever smerte i samme grad som oss selv, og den kunnskap vi har om dyr i dag tilsier at vi må behandle vold mot dem som et alvorlig lovbrudd. Samtidig finnes det nå bred kunnskap om at vold mot dyr og vold mot mennesker har en klar sammenheng, og stadig flere voldsforskere blir klar over viktigheten av å gripe inn også overfor vold mot dyr for å skape et tryggere samfunn for alle. Derfor er Lucas-saken en sak mange nok følger med stor interesse, og det er første anledning Høyesterett har til å stadfeste den nye og viktige kunnskapen rettssystemet også nå bør inneha.