Guds vrede er neppe stort verre enn dette

Elendig: «Gods of Egypt» er kanskje det verste som har rammet den norske kinoer så langt i 2016. 8Foto: filmweb.no

Elendig: «Gods of Egypt» er kanskje det verste som har rammet den norske kinoer så langt i 2016. 8Foto: filmweb.no

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Og her trodde jeg at «Batman v Superman: Dawn of Justice» skulle være det mest intetsigende visuelle spetakkelet kinoåret hadde å by på. Vel, den fikk sin uke på toppen. For du skal stå tidlig opp om du vil toppe «Gods of Egypt», filmen som blander alt du foraktet med «Immortals», «300» og «Clash of the Titans» til en cocktail av dataanimerte sirkustriks man ikke rekker fordøye før man vil kaste den opp igjen.

«Gods of Egypt» handler om den frekke tyvradden Bek, som slår seg sammen med den hevngjerrige guden Horus for å ta rotta på den nådeløse Set, som har kuppet tronen som egentlig var øremerket Horus. Bek vil på sin side bruke Horus til å trekke ut spikrene på likkisten hans kjære Zaya ligger i. Ingen gevinst for å gjette hva utfallet blir.

Trailer: «Gods of Egypt»

Om det hadde eksistert en barmhjertig gud, ville han spart sitt folk for vederstyggeligheter som «Gods of Egypt».

For øvrig utfordrer «Gods of Egypt» både brusflasker, popcorn og brukt porsjonssnus hva kinoforsøpling angår. Sterke ord, men «Gods of Egypt» gjør seg så fortjent til hvert eneste ett.

Hvorfor? Listen er lang. Første ankepunkt er at den har like mye substans som Pepsi Max har kalorier. «Gods of Egypt» forteller en uengasjerende historie om to uengasjerende helter som ønsker å beseire en uengasjerende skurk i en uengasjerende utgave av det gamle Egypt.

Til gjengjeld er det mer enn nok å la seg provosere over i filmens utførelse: Skuespillet er gjennomgående elendig, regien i beste fall retningsløs, musikken tam og fotoet uoppfinnsomt.

Det siste er kanskje ikke så rart, da antallet faktisk fotograferte scener i filmen er i minoritet. Majoriteten er en dataanimert masse av figurer og kampscener som fremstår falskere enn forklaringer om Nordkoreanske rakettoppskytninger.

Det verste? Ingen har tatt seg bryet med å konvertere filmen til 3D.

Noe som for undertegnede er det nærmeste man kommer et forsinket påskemirakel, men som for filmens del tilsvarer å bli fratatt sitt eneste eksistensgrunnlag: «Gods of Egypt» er ment som visuelt adrenalin, en (riktignok bedriten) berg-og-dal-bane for synssansene, og er totalt avhengig av en tillagt dimensjon for å oppnå formålet.

Det tillattes den ikke. Slik den fremstår todimensjonal, er «Gods of Egypt» litt som fyrstikker uten flint på tuppen: Stiv, flisete og ubrukelig.

For å snakke filmens eget språk: Om «Gods of Egypt» var skrevet med hieroglyfer, ville den forestilt en knyttet neve med langfingeren opp. Slik oppleves i alle fall de 127 minuttene filmen tillater seg å sluke. Hvordan dette har klart å finne veien til norske kinoer, må faktisk bare gudene vite.

Film

«Gods of Egypt»

Regi: Alex Proyas

Eventyr, 9 år

Artikkeltags