Kildesortering nytter - barn og unge er våre beste ambassadører

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den 1. september hadde Anine Trømborg, lærer i Fredrikstadskolen, leserinnlegg i Fredrikstad Blad om kildesortering og miljø. Hun stiller spørsmål om det er noen vits i å kildesortere, etter å ha sett programmet Folkeopplysningen på NRK forrige uke, hvor programleder Andreas Wahl stiller spørsmål om kildesortering er bortkastet tid. I programmet sammenlignes kildesortering med andre tiltak vi kan gjøre for klima. Blant annet sammenlignes klimabesparelsen ved å kildesortere med klimanytten ved å unngå å fly. Dette er velkjente argumenter og spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom.

Kildesortering handler først og fremst om å ta vare på jordas ressurser. Ved å gjenvinne materialer til nye produkter sparer vi naturen for stadig nye uttak av jomfruelige råvarer, vi sparer energi ved å gjenvinne fremfor å lage helt nye materialer og vi kommer ut med nye materialer i andre enden av prosessen. Ta for eksempel en aluminiumsboks. Den er laget av bauksitt. Ved å gjenvinne aluminiumsboksen, sparer vi naturen for nytt uttak av bauksitt. Å lage noe nytt av den gjenvunnede aluminiumsboksen, for eksempel en ny aluminiumsboks, krever videre bare 5 prosent av energien som trengs for å produsere ny aluminium fra grunnen av. Mange avfallstyper egner seg godt til å gjenvinne igjen og igjen og igjen. Brenner vi derimot avfallet, får vi energi. Problemet er at energien bare kan brukes én gang, så er råvaren borte.

Tidligere i sommer hadde NRK distriktsnyheter Oslo og Viken en reportasje om hvordan det står til med materialgjenvinningen i fylket vårt. På topp ligger Drammen med 49 prosent, Oslo er midt på treet, mens Fredrikstad er på bunnen med 21 prosent. Myndighetene har satt nye og høye krav til materialgjenvinning for å beholde verdifulle ressurser i kretsløpet og i den sirkulære økonomien: 55 prosent av husholdningsavfallet skal materialgjenvinnes innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035. Dette er svært ambisiøse mål som Fredrikstad kommune jobber strategisk for å nå.

Hvordan skal vi nå målene når vi er så langt unna?

• Fredrikstad kommunen har nylig startet med innsamling av glass- og metallemballasje. Dette er en avfallstype som veier mye, og som vil gi utslag på hvor mye vi materialgjenvinner, og vi er spente på hva resultatet blir etter årets slutt. Innen 2023 skal vi starte med sortering av matavfall, slik at det kan bli til biogass og biogjødsel.

• Sammen med en rekke andre kommuner bygger Fredrikstad kommune et ettersorteringsanlegg for avfall. Det skal ikke erstatte den verdifulle kildesorteringen innbyggerne gjør, men det vil være et supplement som sorterer avfallet ytterligere.

• Vi jobber nå med en temaplan for avfall, Fra avfall til ressurs, som skal være ferdig ved utgangen av 2021. Temaplanen vil si mer om hvordan vi har tenkt å nå målene i den sirkulære økonomien.

Etter 15 år i avfallsbransjen, og brorparten av dem med renovasjon i Drammen, har jeg fått være med på en rivende teknologisk utvikling. Det går fremover med materialgjenvinningen, selv om vi gjerne skulle ha kommet lenger. Jeg er imidlertid sikker på at vi vil oppleve en enorm utvikling også i årene som kommer, og vil sammen med dyktige medarbeidere bidra til at vi når målene.

Trømborg lurer på om det er greit at kildesortert avfall samles inn og fraktes til Tyskland for deretter å bli brent, og refererer til plastemballasje. Heldigvis er det ikke slik. Av den innsamlede mengden plastemballasje som gjenvinnes i Tyskland, melder materialselskapet Grønt Punkt at 66 prosent blir materialgjenvunnet. Det resterende er urenheter, ting som ikke er emballasje og uønskede sammensatte emballasje som dessverre ikke lar seg gjenvinne. Å materialgjenvinne plastemballasjen gir miljøgevinst selv om den fraktes til Tyskland, men vi er glade for at selskapet Fortum planlegger plastgjenvinningsanlegg i Indre Østfold slik at vi får muligheter for mer kortreist avfall.

Trømborg lurer på om vi har bestemt oss. Vi kan ikke svare for resten av aktørene i verdikjeden for avfall. Vi kan bare håpe på at produsenter som bringer produkter og emballasje ut i butikkene, har bestemt seg for å fortsetter arbeidet med å designe for gjenvinning i mye større grad. I dag produseres altfor mye emballasje og produkter som ikke lar seg gjenvinne. Men vi som har ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfallet fra innbyggerne i Fredrikstad har bestemt oss. Fortsett å kildesortere slik ordningen er her i kommunen, så skal vi sørge for å materialgjenvinne så mye vi kan.

Anine Trømborg, det er flott at du har gitt elevene en grundig innføring i det nye kildesorteringssystemet på skolen, som dere er stolte av. Du skal også være stolt av arbeidet du gjør med å lære elevene gode kildesorteringsvaner. Barn og unge er nemlig våre beste ambassadører. Det de lærer på skolen tar de med seg hjem og lærer opp resten av familien.

Takk for at dere kildesorterer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags