Simensen er tidligere bystyrerepresentant for Ap. Som pårørende kjenner han godt til kampen om tjenestetilbud. Han har engasjert seg sterkt i spørsmålet om Fredrikstad kommunes bruk av – eller etter hans oppfatning mangelfulle bruk av – BPA.
– Dette er jo helt hårreisende! Men denne saken er dessverre ikke den eneste i sitt slag, sier han til Fredriksstad Blad etter å ha lest artikkelen om Karoline og familien.
– At det henvises til foreldreansvaret er en hån mot foreldrene. Er det noen som kjenner til «foreldreansvaret» så er det foreldrene til funksjonshemmede barn – livet gjennom, også etter at de flytter hjemmefra, sier også Simensen, i likhet med Karolines pappa.
Foreldrene til multihandikappede Karoline (10) fortviler – mener familien ikke får hjelpen de trenger
– Trist og forbannet
Frps Anita Vik delte torsdag artikkelen om Karoline på sin Facebook-profil:
– Blir både trist og forbannet når jeg leser at Fredrikstad kommune enda engang nekter trengende innbyggere lovfestet rett til BPA-ordning, skriver hun. Vik mener det handler om økonomi og ikke hva som er til innbyggerens beste, skriver hun, og legger til at partiet vil kjempe for innbyggerens rettigheter i denne saken.
FB gjengir sitatet med hennes samtykke.
– Tar ikke inn over seg intensjonen
– Denne saken viser igjen at Fredrikstad kommune ikke tar innover seg selve intensjonen med BPA: Barn med funksjonshemning skal ha samme rett som andre barn til å leve en fullverdig liv, mener Jens Olav Simensen.
Mens familien Tangen/Reiersen uttrykkelig har sagt at brukerstyrt personlig assistent er den hjelpen som vil fungere best for deres familie, skrev kommunen i sitt vedtak i fjor at de mente familiens behov var dekket gjennom avlastning i hjemmet.
Kommunen har ikke ønsket å kommentere artikkelen om Karoline. Leder for tildelingskontoret skrev tidligere i en epost til FB:
– På generelt grunnlag kan jeg si at det i enkeltvedtakene våre skal det fremkomme de vurderinger som er lagt til grunn i saken(e), og utregning av eventuelt timetall. I hver sak gjør vi helhetlige vurderinger, basert på møter med og opplysninger fra bruker og pårørende, medisinske opplysninger og vårt faglige skjønn.
I et rundskriv fra helseministeren til kommunene heter det at det skal legges stor vekt på brukernes synspunkter når tjenestene utformes.
– At kommunen vet at avlastning er bedre enn BPA er en overprøving av at familien er eksperter på familiens liv, mener Jens Olav Simensen.
Han mener, i likhet med Vik, at det ligger økonomi i bunnen for slike vurderinger. I et brev til familien skriver kommunen selv at lønnsendringen har gjort det vanskelig å rekruttere avlastere.
Som FB omtalte har politikerne besluttet at Fredrikstad kommune skal legge seg på minstesatsen i en ny særavtale. Den er på 80 kroner timen for avlasterne. Dette kan imidlertid løftes til forhandlingsutvalget, opplyser kommunaldirektør Wenche Halvorsen for helse og velferd.
Til nå er imidlertid ingen saker om slik lønnsøkning tatt opp til forhandling, får FB opplyst av virksomheten som forbereder saker for forhandlingsutvalget.
– Helt på jordet
Det har gått nesten 15 måneder siden Karolines foreldre søkte om BPA. Fortsatt ligger klagen hos Fylkesmannen.
– Behandlingstiden i seg selv er på jordet. Foreldre og barn i en slik situasjon må få sakene sin raskt behandlet, fremholder Simensen, og viser også til saken til ALS-syke Geir Engen, som i månedsvis kjempet for å få nok BPA til å kunne bo den siste tiden hjemme sammen med familien, og ikke alene på Helsehuset.
– Er det rimelig at personer i en så anstrengt livssituasjon skal vente månedsvis? spør en oppbrakt Simensen, som også syns det er på høy tid at politikerne tar et langt fastere grep om problemstillingene.
– Noen politikere prøver å gjemme seg bak at dette er enkeltsaker som administrasjonen behandler, hvilket jeg ikke forstår. Det er mennesker som bor i denne kommunen – ikke saker.
Fra «ikke hensiktsmessig» til hensiktsmessig likevel
Fredrikstad kommune har i dokumentene vist til at de mener Karolines hjelpebehov ikke når opp i 25 timer. Dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPA er dyrere enn andre løsninger, vil man fra 25 timers behov ha rett på slik hjelp. Er behovet over 32 timer, har man uansett denne retten.
Men kommunene har også plikt til å vurdere BPA uavhengig av timeantall. Da skal det blant annet vurderes om BPA-tjeneste vil gi brukeren vesentlig bedre livskvalitet.
Hvorfor er brukerstyrt assistanse viktig for funksjonshemmede?
I avslaget i fjor skrev kommunen at de mente det ikke var hensiktsmessig med BPA, og at familiens behov var dekket gjennom andre tjenester – først og fremst gjennom avlastning hjemme.
Nå, ett år senere, har kommunen snudd. Fra 1. september og ut februar neste år gjøres avlastningen om til BPA.
I det nye vedtaket fra juni anser nå kommunen at det likevel «er hensiktsmessig». FB spurte torsdag ettermiddag hva som har endret seg, hva som er årsak til at kommunen har endret synspunkt på dette etter ett år. Kommunen har foreløpig ikke rukket å svare på dette.
Familien opprettholder klagen selv om de til høsten før noe BPA, da de mener timeantallet er altfor lavt.
– Utrolig trist sak
Høyres Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen har også engasjert seg i BPA-sakene.
– Først vil jeg si at dette er en utrolig trist sak. Og på generelt grunnlag vil jeg si det er veldig uheldig at mange opplever møtet med kommunen på denne måten, sier han til FB.
– Som lekmann og politiker skal jeg ikke gå inn i detaljene på prosessen. Men jeg synes ikke utelukkende det handler om en enkeltsak. Dette danner et bilde av hvilken svekket posisjon BPA har her i byen, og hvordan kommunen møter mennesker i vanskelige livssituasjoner, sier han.
– Hva tenker du om det at familien ikke får opplyst grunnlaget for vedtak de får?
– Som ombudsmann mener jeg det er svært uheldig. Det må være tydelig kommunikasjon mellom kommunen og brukerne.
Han har i lengre tid vært bekymret for tilbudet.
– Vi må aldri komme dit at kommunen ikke ser verdien av BPA. Den er det ene verktøyet man har for å gi frihet til enkeltmennesker med nedsatt funksjonsevne, sier han.
– Jeg har respekt for, og vet at det er dedikerte og dyktige ansatte, som utøver faglig skjønn. Men det mellommenneskelige skjønnet må også aktivt være til stede, sier han.
Kommentarer til denne saken