Karbonfangst — et pengesluk med minimal betydning for klimaet

– Vår klodes viktigste naturprosess. Naturens evighetsmaskin, skriver Ulfeng om prosessen som skjer i planter og alger og som trenger sollys og karbondioksid.

– Vår klodes viktigste naturprosess. Naturens evighetsmaskin, skriver Ulfeng om prosessen som skjer i planter og alger og som trenger sollys og karbondioksid. Foto:

Av

Arne Ulfeng vil bruke karbondioksid til å produsere mat fremfor å lagre den: – Ved å nytte teknologien til storproduksjon av alger til mat for mennesker og dyr får vi et alternativ til importert soya med norske arbeidsplasser og økt selvberging.

DEL

Leserbrev

Karbondioksid (CO₂) er ikke klimaverstingen, men vår viktigste gass i fotosyntesen. Vår klodes viktigste naturprosess. Naturens evighetsmaskin.

Å benytte CO₂ som en negativ markørgass for all forurensing av klimagasser gir en feil og villedende beskrivelse av fakta. Å nytte CO₂-ekvivalenter som målestokk for andre klimagasser er å tilkjennegi at CO₂ er en «farlig» klimagass. Dermed omtaler mediene og de fleste politikerne CO₂ som en farlig klimagass som øker drivhuseffekten og truer klodens eksistens.

Å fange CO₂ og lagre den (CCS-Carbon Capture Storage) og dermed fjerne den fra klodens grønne kretsløp er et pengesluk og har minimal betydning for klimaet.

Konsulentselskapene Atkins og Oslo Economics har kvalitetssikret regjeringens prosjekter med CCS, fangst og lagring av CO₂. Det anslås at CO₂-lagring vil koste fra 1400 til 2900 kroner per tonn CO₂ som blir renset. Konklusjonen er at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å starte et demonstrasjonsprosjekt for CO₂-rensing slik situasjonen er nå.

CCS er lansert som en fiks idé som ikke er særlig fiks. Bare humbug og pengesluk.

Likevel var det i statsbudsjettet for 2017 avsatt 360 millioner kroner til prosjektet. I statsbudsjetter for 2020 er det budsjettert med diverse millioner som støtte til avfallsverket i Oslo og Norsems sementproduksjon i Brevik. Ifølge mediene planlegges det flere steder investering i CCS (fangst og lagring av CO₂), blant annet i industribedrifter på Øra i Fredrikstad.

Dette er fortsatt et pengesluk og har minimal betydning for klimaet. Jevnfør Mongstad-skandalen som har kostet åtte milliarder.

Vitenskapen viser oss at CO₂ er det stoffet/gassen som gjennom fotosyntesen skaper alt liv på jorden. CO₂ er ikke et problem, men en helt sentral del av vår klodes viktigste prosess, fotosyntesen. Uten CO₂ vil alt dø.

CO₂ fra lufta, pluss mineraler og vann fra jorda og energien fra sollyset skaper produksjonen av det organiske stoffet som dannes i plantene. Prosessen foregår også i havet der liv og lys eksisterer. Fotosyntesen binder også store mengder CO₂ i alger, tang, tare og phytoplankton nederst i næringskjeden.

Klodens skoger er ekstremt viktige i dette grønne kretsløpet på kort og lang sikt. Det er 50 ganger så mye CO₂ i havet som i lufta/atmosfæren. Denne balansen opprettholdes selv om CO₂ fjernes fra luften. (Henrys Lov).

Havet «spiser» og bunnfeller og lagrer CO₂ som kalsiumkarbonat. CO₂ i atmosfæren blir det ikke for mye av. Mennesker, dyr og planter skal og må utnytte fotosyntesen.

Å fange og utnytte fotosyntesen med økt tilførsel av CO₂ øker veksten i alt som gror på land og i sjø. Algeproduksjon i kontrollert miljø i tanker har et stort potensial. Det er en god måte å utnytte klodens naturlige ressurser på. Ved å nytte teknologien til storproduksjon av alger til mat for mennesker og dyr får en et alternativ til importert soya med norske arbeidsplasser og økt selvberging.

Tilførsel av CO₂ i veksthus for å øke veksten/avlingen benyttes i dag.

I Norge og EU er det innført kostbare CO₂-tiltak uten noen vitenskapelig forankring i dagens virkelighet. Avgifter som andre lands konkurrerende bedrifter ikke har. CO₂ som fanges og nyttes får ingen CO₂-avgift.

Metangass, CH4 blir fremhevet som en farlig drivhusgass? Mange ganger farligere enn CO₂?

Kua og andre drøvtyggere raper ut metangass og blir anklaget for å være en stor klimasynder. Det dyra tilfører atmosfæren med drøvtygging og raping er tilnærmet det samme som den CO₂ som fanges fra lufta av de plantene som blir spist. Dette er naturens evighetsmaskin, et «nullsumspill» som viser naturens naturlige kretsløp. Co₂ fra atmosfæren, til planter som næring for dyra, produksjon av matprodukter til menneskene og som metangass tilbake til atmosfæren.

Metan er en meget brennbar gass. Når den kommer opp i atmosfæren blir den antent av lyn og spaltes til CO₂ og vanndamp. Kretsløpet er fullført. Drivhuseffekten av metan er derfor minimal.

Spaltingen av CH4 øker CO₂-innholdet i lufta som fremmer planteveksten.

Reduksjon av produksjon av rødt kjøtt, færre kuer/drøvtyggere og mer plantebasert kosthold, har store praktiske og økonomiske konsekvenser for landbruket. Det er ingen respekt for matprodusentenes kompetanse/erfaring.

Våre torvmyrer en stor ressurs. I Norge er det innført forbud mot oppdyrking av torvmyr da det fører til at mye metangass frigjøres. Dette er et negativt politisk virkemiddel som fører til at en viktig ressurs ikke blir utnyttet til torvproduksjon i planteproduksjon, ingen oppdyrking til matproduksjon og ingen økt selvberging.

Såkalt moderne klimaforskning driver pseudovitenskap ved å støtte Parisavtalens klimabibel og ignorere motsatte forskningsresultater. Fanatisme i ny drakt.

Klimakur 2030.

For landbruket og norsk matproduksjon vil selvfølgelig «klimakur 2030» føre til økte avgifter og generell kostnadsøkning. Hvem som skal ta den regningen blir en stor sak i fremtidige jordbruksavtaler og et viktig politisk spørsmål i Stortinget.

Det tragiske med dagens klimapolitikk er at beregninger viser at politikere uten kunnskap om klima er manipulert til å sløse bort 1500 milliarder USD (12000 milliarder norske kroner) hvert år til unyttige klimatiltak.

Det er ingen vitenskapelige grunner til å påføre landbruket og resten av samfunnet disse enorme kostnadene. Naturen styrer klodens klima. Menneskene styrer naturen – på godt og vondt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags