«Eskimoene er humane, de setter sine gamle ut i kulden for å dø!» Slik lød en annonseoverskrift om dårlige sykehjem og situasjonen for de eldre i USA for noen tiår tilbake. I Fredrikstad er tanken at fordi flertallet av politikerne i kommunestyret ikke vil avsette nok penger til forsvarlig sykehjemsutbygging og -drift eller oppfølging av innbyggere som har store behov i dag, skal du og jeg i fremtiden (som bare er noen få år unna) enten dø på et dobbeltrom med en løs tekstilskillevegg på trallehjul mot «naboen», eller hjemme.

Det kommer til å skje enten du eller jeg vil, eller ikke. Høyst sannsynlig er du så svak og syk at du ikke har evne og kanskje heller ikke vilje til å kunne motsette deg! Den fremtiden for deg og meg og de rundt oss, er lagt inn i det budsjettet som vedtas i kommunestyret i disse dager.

I møtet Helse- og Velferdskomiteen onsdag 16/11 var det bare mulig å stille spørsmål til administrasjonen om kommunens budsjett for 2023. Budsjettet skulle ikke debatteres. Svaret på spørsmålet om hva administrasjonen hadde tenkt å gjøre med den umulige situasjonen vi har med antall sykehjemsplasser i kommunen i dag, var: «Vi leverer innenfor det budsjettet vi har fått rammer til».

Med andre ord: Det er de rødgrønnes ansvar – de som i dag sitter med makten i Fredrikstad og har gjort det i over 100 år – å gjøre noe med økonomien. Det gjør de ikke. De øker ikke rammene. De frigjør heller ikke midler til utbygging av nye sykehjem.

Den rødgrønne gruppen politikere i kommunestyret gjør absolutt ingen ting for å møte denne situasjonen.

Administrasjonen er verken villig til å utvide antall sykehjemsplasser eller bygge mer nytt. Det er ikke økonomi til det, hevdes det. Fordi rammene som er gitt seksjonen ikke er store nok. Hva bygger det på, mon tro? Hva er grunnlaget for den beslutningen som er tatt av Arbeiderpartiet, SV, MDG, Senterpartiet og Rødt? Forsvinner de syke og pleietrengende i samsvar med budsjettbehandlingen? Nei, de gjør ikke det.

Grunnlaget for de rødgrønnes strategi er ikke enkelt å svare på. Jeg skal ikke gå inn i alle de vurderingene som har med kommunens totaløkonomi å gjøre, men understreke hvor alvorlig det er at vår største arbeidsplass, kommunen med omkring 7200 ansatte, eller omkring 10 prosent av alle som bor i byen og som jobber i kommunen (omkring 12 prosent av hele arbeidsstokken), ikke evner å gi tilstrekkelig omsorg for de gamle og syke.

Strategien for administrasjonen er å pakke de syke inn på dobbeltrom samtidig med at sykehjemsplasser nedlegges! Det er en villet politikk. På tross av en varslet økning i antall eldre og pleietrengende, skal det spares penger, skjæres ned og fjernes utgifter. Det er grunnen til at vi skal ende våre liv på dobbeltrom. Slik skal de svakeste i kommunen behandles.

La oss se litt på tallene for fremtiden. Tallene gjelder ikke DEM – alle DE ANDRE der ute i kommunen – disse tallene gjelder deg! Fredrikstad har i dag (2022) 664 sykehjemsplasser totalt. Kommunen har 83.885 innbyggere og 24.000 oss er over 70 år gamle. I 2040 vil det være 7.818. over 80 år i kommunen! Om vi regner fremover (slik Jon Jacobsen har gjort i sin artikkel i FB 4/9.22) så blir behovet ikke mindre enn omkring 1300 sykehjemsplasser og er voksende.

Om vi ser på den svakeste gruppen av oss, blir vi flere som ikke kan greie oss hjemme. Demens er en voksende folkesykdom – ikke i seg selv, men fordi vi blir flere eldre. I dag regner Nasjonal Kompetansetjeneste med at det er 1639 som har sykdommen i vår kommune. I 2025 er det 1873 med lidelsen og i 2030 blir det 2219 personer som er i samme situasjon! Det er om bare åtte år!

Store antall av disse vil ha behov for hjelp, og slett ikke hjemme! I tillegg kommer alle med andre sykdommer og lidelser, de med ekstra behov generelt og de med behov for avlastning, rehabilitering, rådgivning og midlertidig sykehjemsplass av andre årsaker.

Den rødgrønne gruppen politikere i kommunestyret gjør absolutt ingen ting for å møte denne situasjonen. Det betyr at om åtte år kan mindre enn en tredel av de demente av oss regne med å kunne ha heldøgnstilbud i offentlig institusjon – fordi de rødgrønne ikke planlegger for det, men heller overlater problemet og løsningen til administrasjonen. Administrasjonen hevder på sin side at de fleste vil bo hjemme, og skyver drømmebilder om potensielt anvendelig datateknologi og roboter i forskjellige former foran seg.

Mekanisk-elektroniske seler skal skape kontakt, automatiske pillemaskiner skal gi tilstrekkelig trygghet for korrekt medisinering og alarmsentraler skal overvåke livskvaliteten. Dette skal løse kommunens investeringsproblem i dag. Drømmene fremtrer som en unnskyldning.

Ingen ting av dette hjelper når bleien er full, og du må på toalettet! Hjemmesykepleien skal byttes ut med servicefolk i databransjen, som også koster penger. Jeg understreker en gang til at det slett ikke bare er demente som trenger assistanse og tak over hodet på slutten av livet, men mange andre i tillegg. De pårørende er heller ikke en del av planleggingen. De blir utslitt i arbeidet med å passe på sine slektninger, mens kommunen sparer penger.

Det tar lang tid å pusse opp sykehjem. Det vet vi alle. Og å bygge nye sykehjem tar enda lengre tid. Onsøyheimen ble vedtatt revet for sju år siden. Prøvedrift igangsettes om en stund – og det er etter en langvarig politisk behandling før beslutning om riving. Bygging er også svært kostbart.

Les også

Kjære politikere: Fra VI MÅ – til VI MÅ GJØRE – NÅ!

Én sykehjemsplass på det nye sykehjemmet med 120 plasser koster 4.416 millioner kroner etter betydelig budsjettmessige overskridelser (sluttsummen blir omkring 530 millioner kroner med et opprinnelig budsjett på 439 millioner kroner)! Og kommunen har i realiteten egentlig ikke økt antallet plasser. En utvidelse av tilbudet er nødvendig og må planlegges og igangsettes nå. Den kan ikke drømmes bort.

De budsjettplanene som legges i de nærmeste dagene og ukene skal Fredrikstad slite med i mange år fremover. Forvaltningen svarer på – og tilfredsstiller – det politiske flertallets økonomiske rammer, fikk vi høre i møtet 16/11. Det er åpenbart at det langt overtidig å vurdere hva Fredrikstad by og kommune virkelig trenger i helsesektoren. Det er åpenbart at vi ikke trenger å legge ned flere sykehjem!

Det er åpenbart at vi heller ikke trenger flere Tall Ships Races! Det er kanskje på tide å sette i gang en informasjonskampanje som den de hadde i USA på 70-tallet? Men her i landet – og i kommunen – er det viktigere at det er det offentlige (les kommunen) som betjener sykehjemmene enn at tjenesten blir levert. Det er vanskelig å se at dagens politiske ledelse kan se seg selv i speilet når realitetene går opp for dem i sykehjemssaken, som for eksempel idet de selv trenger tjenesten.