Kort vei fra Hamlet til Rune Beige

Frederik II-smitte: Fredrikstad ble smittet av grunnlegger Frederik II's nytelsessyke og dermed ble underholdningsbyen født, mener Pål Nielsen. Illustrasjon: Balder

Frederik II-smitte: Fredrikstad ble smittet av grunnlegger Frederik II's nytelsessyke og dermed ble underholdningsbyen født, mener Pål Nielsen. Illustrasjon: Balder

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Glem Plankebyen. Glem Festningsbyen. Glem Fotballbyen. Når merkelappen skal klistres på 450-årsjubilanten står det: Fredrikstad – Underholdningsbyen.

DEL

Beviset finner du i utallige teater- og showoppsetninger - ikke minst i disse glade bursdagstider. Og det er byens grunnlegger, Frederik II, som har skylda. Sammen med William Shakespeare. Uten fnugg av faktabasert belegg, kan vi hevde at Fredrikstad er Underholdningsbyen. Det er ikke mange byer på vår størrelse som kan utvise en slik aktivitet med oppsetninger og konserter. Aktørene har mye å takke en nytelsessyk befolkning for!

«Fornøyelsessyke»

Og denne nytelsessyken er ikke ny. Allerede i den gamle festningsby turnerte teatertrupper og gjøglere. Sannsynligvis var det også godt med folk tilstede da Anne Rimer ble brent som heks i 1653. Det var også en form for folkeforlystelse.

Men det store gjennombruddet kom etter 1860. Da ble sagbruksprivilegiene opphevet og sagbruksindustrien gjorde Fredrikstad til «Plankebyen». I løpet av få år kunne man like gjerne kalt den «Skjenkebyen».

I 1869 hadde byen 7.000 innbyggere, 41 ølutskjenkere og 18 brennevinshandlere. Utfra dagens befolkning skulle vi hatt 410 skjenkesteder og 180 vinmonopol!

En korrespondent for Oplandenes Avis besøkte byen i 1875 og konkluderte med at arbeiderbefolkningen i Fredrikstad var smittet av «drukkenskap, usedelighet og grenseløs nytelses- og fornøyelsessyke». Man så «drukkenbolter ravende om til alle tider, brølende, bannende, støyende og blottende sitt legeme». Man var vitne til «de råeste kjæresterier» og hørte «den lidderligste tale».

Sangerinnestedene

Uteliv og forlystelse var midt sagt utagerende, for å bruke et kongelig uttrykk. Dette slo selvsagt ut på krimstatistikken. I året 1875 ble det foretatt 1.701 arrestasjoner, hvorav 1.171 for drukkenskap.

Og det var de såkalte «sangerinnestedene» som var roten til alt det onde. «Ulriksens dansebule», «Stenersalen», «Pus Hansa» og andre – de ble pekt ut. Og etterhvert nedlagt. Når forlystelsen ikke bare handler om sang og svir, men også utbredelse av kjønnssykdommer – kan virksomheten være vanskelig å forsvare...

Tivoli og Phønix

Men behovet for forlystelse forsvant jo ikke over natta. Erstatninger måtte til. Og de kom fort. I 1875 åpnet Tivoli og Arbeiderforeningen, sammen med tilbudet for de litt finere; Phønix. Det førte til at scenekunsten etterhvert kom til byen, selv om tilbudet var minst et utvidet kulturbegrep verdt: I den store salen i Arbeiderforeningen kunne man oppleve alt fra seriøse foredrag til boksekamper, trylling, revy og teater. Trylleseansene var forøvrig blant de mest populære arrangementene.

Teaterbyen

Inn på 1900-tallet skulle også Arbeiderforeningen bli stedet der Teaterbyen Fredrikstad ble født. Egentlig et vanvittig prosjekt: I en by med 7.000-8.000 innbyggere kliner man til med en kulturell storstue med plass til 1.600 mennesker. Tenk deg at vi skulle få en scene med 16.000 plasser i dag!

Galskap eller ikke, Arbeiderforeningen ble innledningen til en gull-æra. Teaterbyen Fredrikstad var født. Og avlet navn som skulle bli store på riksplan: Revyforfatter Arne Svendsen, skuespillerne Tore Segelcke, Einar Rød og Hans Jacob Nielsen. Få nevnt, mange glemt.

Når krigen begynner i 1940 er Arbeiderforeningen ved sitt teppefall og første akt i forestillingen om Teaterbyen Fredrikstad er over.

2. akt

Teaterpausen skulle bli lang før det begynte å røre på seg igjen. Egentlig helt inn på 60-tallet, da Studiescenen kom i gang. 1967 sto scenen på Speilet ferdig, Teater 4 ble startet opp - og så gjenoppsto lokalrevyen fra de døde: Revyselskapet Glade Bjørn begynte det møysommelige arbeidet med å trekke folk opp av sofaen. Den første revyen fikk tittelen «På Spærke'» og spurte retorisk om lokalrevyen hadde noen livsberettigelse i vår TV-alder.

Det hadde den tydeligvis, for etter denne revyen i 1977 begynte det å blomstre med revyer, show og teater.

2. akt var skikkelig i gang – og det ser ut som det er langt til finalen. Underholdningsbyen Fredrikstad lever bedre enn noen gang!

Hamlet

Dette suget etter å underholde og bli underholdt – hvor kommer det fra? For å finne svaret må vi 450 år tilbake i tid, til da Fredrikstad ble grunnlagt av kong Frederik II.

Den dansk-norske monarken var ikke så interessert i vanlige kongegreier som krig og maktkamp og sånt. Han likte å kose seg. Gå på jakt, spise godt, drikke enda bedre og bygge slott, var hans foretrukne sysler. Han var nytelsessyk.

I Helsingør bygde han det deilige Kronborg slott. En dag han kjedet seg, fikk han inn en engelsk teatertrupp til å underholde ham. Langt hjemmefra, var dette sikkert en eksotisk og spennende opplevelse for truppen.

Vel hjemme fortalte de William Shakespeare om turen. Deretter skrev han Hamlet som utspilte seg på nettopp Kronborg slott – og dermed var koblingen gjort: Frederik II – Shakespeare - Fredrikstad.

Lengre er ikke veien fra Hamlet til Rune Beige.

Artikkeltags