Tidligere i år kom det opp en informasjonstavle på Røds Brug, som forteller den spennende historien om det enestående plantelivet. Dette er et levende minne fra seilskutetiden.

Svein Åstrøm, pensjonert lærer og dyktig botaniker, opplyser at plantene kom hit i årene etter 1864, da det ble forbudt å kvitte seg med ballast (jord og sten) i sjøen. Havneloven ble endret for å hindre at elver og sjøområder ble fylt igjen med sten og jord.

Med frø fra fjerne havner

Seilskutemannskapet måtte heretter legge ballasten på land, og på spesielle steder. Med jorda fulgte frø fra havnene hvor skutene hadde levert plank og andre varer. På hjemturen gikk skutene ofte uten last, og med jord og sten som ballast.

Frøene fulgte med, og dermed ble plantene fraktet til nye levesteder, hvor de har overlevd frem til dag.

– Dette er et kultur- og naturområde som må bevares. Jeg håper at det også vil bli anlagt en sti slik at besøkende får bedre muligheter til å se plantene og området, sier Åstrøm til Fredriksstad Blad.

Nordvest på Kråkerøy

Ballastområdet ligger nordvest på Kråkerøy, og letteste atkomst er fra Selma Nygrens vei (veien fra rundkjøringen ved Stadion mot Glombo). Det er en 10–15 minutters spasertur hit fra Stadion. Sensommeren og høsten er en fin tid å studere plantene her ute.

Åstrøm forteller at det er funnet en rekke sjeldne ballastplanter på Røds Brug. Noen finnes ikke andre steder i Norge. Informasjonstavlen har bilder av de fleste av sjeldenhetene.

Svært sjeldne planter

Her kan vi lese at Røds Brug har landets eneste forekomster av smalsvineblom, russestarr, ballastknoppurt og en krysning av nikketistel og krustistel. Blant andre sjeldenheter på ballastområdet finner vi valurt, krypmure, stripetorskemunn, blåbringebær, veivortemelk, duftvikke og kronvikke. Her har det utviklet seg et helt spesielt plantesamfunn.

 

Flest fra havner i Vest-Europa

De fleste plantene kommer fra det vestlige Europa, trolig ned til Spania og Portugal, andre fra havner i Baltikum. Plantene forteller dermed hvor mange av seilskutene i Fredrikstad reiste på 1800-tallet.

I Fredrikstad fantes det en rekke ballaststeder. Jorda og stenen ble ofte brukt til å fylle opp gruntvannsområder. I Fredrikstad var det også et stort ballastområde på Vaterland. I dag er de fleste av ballastplassene i landet fylt igjen, men denne på Kråkerøy har klart seg i mer enn 150 år.

Skulle bli seilskuteverft

Forklaringen er denne, ifølge informasjonstavlen: I 1888 gikk Røds Brug konkurs. Trelastfirmaet Julius Nicolai Jacobsen & Co, som også eide Græsvig Brug, overtok. Sagbruket nord på Kråkerøy var i drift til 1917.

I 1918 kjøpte A/S Standard Skipsbyggeri tomten, for å anlegge et seilskipsverft. Men seilskutenes tid var på hell, og det ble aldri noe verft på tomten. Betongfundamentene som står igjen er restene etter de uferdige slippene. Mens de fleste ballastplanteområder er fjernet og overdekket, har denne overlevd i mer enn 150 år.