Ti bautaer gjennom Fredrikstad-historien

Foto:

Av

Roald Amundsen, Stabbur-Nilsen, Arne Svendsen og Katti Anker Møller. Hvilke navn har ikke Fredrikstad å være stolte av! skriver FBs innholdsredaktør Jon Jacobsen – og setter opp sin liste med ti bautaer gjennom historien.

DEL

Man kan fylle en jubileumsmarkering med nær sagt hva en vil, men de rituelle rammene kommer man vanskelig fra: Det gir oss tid til å stanse opp, trekke linjer fra fortid til nåtid, dvele og reflektere over hvem bursdagsbarnet er og hva det har oppnådd. Og siden jubilanten i dette tilfellet ikke bare er ett enkeltindivid – men summen av alle som har levd, skapt og bidratt til videre utvikling av byen og kommunen vår – er det tusenvis av små og store historier som kan fortelles i et jubileumsår.

I dag bygges det i et voldsomt tempo i Fredrikstad, men vi sliter med å skape tilstrekkelig antall arbeidsplasser til alle som bor her. Vi opplever en sterk befolkningsvekst, men er en fattig kommune målt mot mange andre. Skoleelevene gjør det bedre i nasjonal sammenheng, men vi sliter på idrettsbanen (les: FFK). Kort sagt; fremganger og utfordringer går hånd i hånd. Ingenting har alltid vært perfekt i Fredrikstad, så langt der ifra, men jammen har vi ikke oppnådd mye sammen på 450 år.

Enkelte har satt ekstra dype spor. Enten ved å bidra til Fredrikstad slik vi kjenner det i dag, eller ved meritter som har fått plass i nasjonens historie. Og siden dette er en kommentar ved inngangen til vårt felles jubileum, hva passer vel bedre enn å se nærmere på noen ruvende skikkelser i historien?

Her følger derfor min personlige liste over ti bautaer i Fredrikstad-historien. Høyst subjektivt presentert selvsagt, men du verden for noen navn!

1) Roald Amundsen (1872-1928):

Roald Amundsen, polhelt.

Roald Amundsen, polhelt.

Født 16. juli 1872 på Tomta i Borge. Har fått sin plass i verdenshistorien etter sine tre store polarekspedisjoner. Han var den første som seilte gjennom hele Nordvestpassasjen, han var den første som nådde Sydpolpunktet og den første til å fly over hele Polhavet. Så får det heller være at faren tok med familien og flyttet til Oslo da Roald var bare noen måneder gammel, han ER født i Borge. Det gamle skipperhuset, der Roald og hans tre brødre ble født, er i dag museum.

2) Gunnar Nilsen (1913-1984):

Gunnar «Stabbur»-Nilsen, gründer og industrigigant.

Gunnar «Stabbur»-Nilsen, gründer og industrigigant.

«Stabbur-Nilsen» regnes som en pionér innen norsk matvareindustri. Unik evne til å være nyskapende. Startet landets første selvbetjente dagligvarebutikk (Stabburet Matsenter). Ble etter hvert størst i landet på kjøtthermetikk. Ved siden av å være en industrigigant, hadde også Gunnar Nilsen et helt spesielt sosialt engasjement. Han fikk blant annet bygd daghjem for barn med Downs syndrom, hjem for unge med cerebral parese og behandlingshjem for multippel sklerose-rammede. Han kjøpte dessuten en gård for at vanskeligstilte barn skulle få anledning til å omgås dyr. I mange år var Stabburbasaren en førjulstradisjon som veldedige institusjoner nøt godt av. Stabbur-Nilsen var også sterkt engasjert i idretten og formann i Fredrikstad Fotballklubb.

3) Katti Anker Møller (1868-1945):

Katti Anker Møller, kvinnesaksforkjemper.

Katti Anker Møller, kvinnesaksforkjemper.

En av norsk histories mest kjente kvinnesaksforkjempere. Giftet seg i 1889 med sin fetter Kai Møller, og flyttet inn på Thorsø herregård i Torsnes. På herregården så hun gjentatte ganger fortvilelsen til gravide, ugifte tjenestejenter. Møller kjempet for kvinner utenfor sin egen stand – og fikk motstand fra sine egne. Hun var mødrenes og barnas store forkjemper i første halvdel av 1900-tallet. Møller tok initiativ til en lang rekke viktige sosialpolitiske reformer og regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten. Fremmet allerede i 1919 forslag om at kvinner med barn skulle få mødrelønn fra Staten. Dette initiativet skulle flere tiår senere bli realisert som det vi i dag kjenner som barnetrygden.

4) Arne Pedersen (1931-2013):

Arne Pedersen, FFK-strateg.

Arne Pedersen, FFK-strateg.

Man kommer ikke utenom en FFK-spiller i en by hvor patriotisme og fotball i mer enn hundre år har stått så sterkt. Mitt valg blant de mange legendene i hvitt og rødt, faller på Arne «Lille-Lækken» Pedersen. Han er klubbens mestvinnende spiller gjennom alle tider. Pedersen spilte 40 landskamper og var selvskreven kaptein på både landslag og klubblag. I dagens fotball ville han trolig vært superstjerne og tjent millioner i utlandet. Da boken «Norges 25 største fotballspillere gjennom tidene» ble utgitt for noen år siden, ble «Lille-Lækken» listet som nummer 12 under overskriften «Strategen».

5) Hans Nielsen Hauge (1771-1824):

Hans Nielsen Hauge, lekpredikant og gründer.

Hans Nielsen Hauge, lekpredikant og gründer.

Bondegutten fra Rolvsøy som for det brede lag av folk nok først og fremst forbindes med lekpredikantvirksomheten han utøvet. Fra 1797 til 1804 brukte han bena og gikk rundt i landet og samlet folk til andakt. På den tiden var det ikke lov for lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse, og Hauge ble gang på gang satt i fengsel. Det som historisk sett har kommet mer i skyggen er Rolvsøy-mannens utrolige gründervirksomhet. Hauge satte i gang over tretti virksomheter over hele landet, og deltok i finansieringen av mer enn hundre. Han startet den industrielle utviklingen i landet, og mange mener i dag at han kanskje er Norgeshistoriens mest undervurderte nyskaper!

6) Terje Høili (1944-):

Terje Høili, kremmerkonge og gründer.

Terje Høili, kremmerkonge og gründer.

Målt i kroner og jordisk gods, er Terje Høili Fredrikstad-historiens mest fremgangsrike. Ingen over og ingen engang i nærheten av å være på siden. Ferdig snakket! Kremmerkongen fra Lisleby startet med en koffert tannbørster og endte opp som milliardær. Han revolusjonerte det norske markedet med billigimport fra Kina, India, England og hvor det måtte være. Hans bidrag til Fredrikstad-samfunnet – både som kommunens klart største skattyter gjennom mange år, men også med store bidrag til idrett, kultur og veldedighet – beløper seg samlet til flere hundre millioner kroner. Uten hans økonomiske bidrag ville ikke FFK oppnådd den suksessen de gjorde i årene etter milleniumsskiftet med opprykk, seriesølv og Norgesmesterskap. Terje Høili er en lavmælt milliardær med ekte Fredrikstad-kjærlighet.

VIDEO: Terje Høili fyller 70 år:

7) Arne Svendsen (1884-1958):

Arne Svendsen, revyskaper.

Arne Svendsen, revyskaper.

Regnet som en av de største revyskaperne i Norge gjennom fire tiår. Fra 1920-tallet til midten av 50-tallet sto han bak viktige deler av materialet til datidens nasjonale revyelite, som Lalla Carlsen, Einar Rose, Leif Juster og Jens Book Jenssen. Svendsen vokste opp utenfor Namsos, men 16 år gammel forlot han hjemstedet og slo seg ned i Fredrikstad. Her arbeidet han som frisør og barberer. Totalt produserte Svendsen utrolige 2.500 revytekster. Skal man først velge en person fra Fredrikstads stolte kulturhistorie til en slik liste, mener jeg det må bli «Barbereren fra Brogaten», som han ble kalt.

8) Anders Ferrand Kiær (1825-1898):

Anders F. Kiær, sagbrukspionér.

Anders F. Kiær, sagbrukspionér.

Hva har hatt mest betydning for Fredrikstads utvikling? Mange vil peke på trelastindustri-revolusjonen på midten av 1800-tallet. Byens perfekte plassering for fløting av tømmer ned Glomma, gjorde at vi vokste frem til å bli hele landets Plankeby. Anders F. Kiær var en av hovedmennene bak oppbyggingen av sagbruksvirksomheten. Sammen med andre familiemedlemmer startet han And. H. Kiær & Co. Familiebedriften var med sine to store sagbruk i Fredrikstad den ledende i hele landet. Kiær var kjent for å engasjere seg i arbeidernes ve og vel. Kiærs Brug hadde egne bruksskoler for de ansattes barn og han ga arbeiderne lån da de skulle sette i gang med husbygging. Det var også Kiær-familien som reiste en av kommunens bygninger med aller størst historisk verdi – Villa Ekheim på Kråkerøy.

9) Jon Brynildsen (1948-):

Jon Brynildsen, bedriftsleder og byutvikler.

Jon Brynildsen, bedriftsleder og byutvikler.

Gjennom fem generasjoner i sjefsstolen har Brynildsen-familien utviklet et helt unikt industrieventyr, både i lokal og nasjonal målestokk. Familien har stått imot diverse lukrative oppkjøpstilbud og valgt å forbli i Fredrikstad gjennom 120 år. Fjerde generasjon, i dag 68 år gamle Jon, er den direktøren med størst historisk betydning. Under hans ledelse har Brynildsen foretatt flere strategiske oppkjøp av andre bedrifter, og på den måten styrket sin posisjon. Brynildsen var også sentral i hjemkjøpet av Værste-området på lokale hender i 1998, og således en helt avgjørende aktør i det som har vært en rivende byutvikling de senere år. Familien har gjennom år vært stor sponsor av idrett og kultur.

10) Knud Georg Meldahl (1869-1958):

Knut Georg Meldahl, FMV-sjef.

Knut Georg Meldahl, FMV-sjef.

Fredrikstad Mek. Verksted – «Værste» – hvilken annen arbeidsplass har preget Fredrikstads historie på samme måte? Trolig ingen. Fra 1873 til 1987 ble det bygget utrolige 443 skip her. Verftet var i sine velmaktsdager Skandinavias største og ga mat på bordet til 2.500 ansatte. Mange sterke ledere hadde sin del av æren for FMVs fremganger, men trolig ingen andre som Knut Georg Meldahl, eller K.G. Meldahl som han bare ble kalt. Han ble ansatt som bestyrer i 1915, og det markerte starten på en stor fremgang for bedriften. Meldahl ble beskrevet som «et rikt utstyrt menneske med en imponerende kunnskapsrikdom og en rask replikk og dyktig administrator. En skapende ingeniør og en god læremester for sine underordnede, men også en streng allfader – elsket og fryktet.» K.G. Meldahl kom til FMV som bestyrer i 1908, og var administrerende direktør i hele perioden fra 1915 til 1943.

Andre navn jeg har hatt til vurdering: Wilhelm Gutzeit (anla landets første sagbruk drevet med dampkraft i Fredrikstad), Egil «Drillo» Olsen (norsk fotballs mest fremgangsrike landslagstrener), Bendik Riis (billedkunstner med aktualitet lenge etter sin død), Bård Eker (industridesigner i ypperste klasse), Petter Fredriksen (hjernen bak hjemkjøpet av FMV-området på lokale hender) og Johan Caspar de Cicignon (Byplanlegger og hjernen bak Kongsten fort, portene i bymuren, Cicignon-skansen og Akerøya fort).

Artikkeltags