Opp og nedturer i industribyen

Fmv:  Med sine 2500 ansatte var FMV en av norges største arbeidsplasser i 1970-årene.

Fmv: Med sine 2500 ansatte var FMV en av norges største arbeidsplasser i 1970-årene. Foto:

Av

Trelast har alltid vært en del av Fredrikstad, men først i 1860 blomstret industrien i byen.

DEL

I 1860 falt de gamle sagbruksprivilegiene og det er derfor å regne som et nøkkelår i Fredrikstads industrihistorie. Nå kunne hvem som helst kaste seg inn i sagbruksindustrien, om bare kapitalen var i orden. Trelasthandel var tidligere noe som var forbeholdt adelen. Noen få dampsager sto klare førte januar 1860, og i løpet av de neste årene kom mange flere til.

Teglverkene og stenhuggeriene hadde sine glansdager i samme periode. Industrialiseringen førte til vekst i arbeidsplasser, og folk strømmet til byen for å få arbeid.

Værste og Øra

Den mekaniske industrien vokste frem, og Fredrikstad Mekaniske Verksted ble opprettet allerede i 1870. Opprinnelig var Værste et verksted for reparasjon av sagbruksmaskiner, men etablerte seg raskt som en seriøs aktør innen skipsbygging. Lenge var det byens største arbeidssted, og det sies at alle kjente noen som jobbet på FMV.

Rundt århundreskiftet begynte det å gå dårlig for teglverksindustrien på grunn av «Christiania-krakket». Etterspørselen etter byggematerialer ble borte. Også sagbruksindustrien møtte vanskeligere tider. Lønnsomheten var ikke lenger den samme, og brukene ble utkonkurrert av billigere produksjon i andre land.

Den kjemiske industrien utviklet seg på Øra og skapte arbeid til de mange som hadde mistet jobbene på byens bruk. Fettfabrikken Denofa ble bygd i 1912, mens Titan startet sin produksjon av titandioksidpigmenter i 1918. Av disse to bedriftene er det kun Titan som holder det gående - nå som Kronos Titan.

Vekst i småbedrifter

Ved siden av de store industribedriftene vokste mange småbedrifter frem. Sigurd Galtung Sætvedt stod bak skofabrikkene Fresko, Glommen og Asta. Norsk Teknisk Porselen startet opp, og hermetikkindustrien blomstret i mellomkrigstiden.

Den første konfeksjonsfabrikken, Hanco, ble etablert allerede i 1893. Flere fulgte etter men ikke før i årene etter andre verdenskrig. Fredrikstad hadde skjortefabrikker, en hattefabrikk, kjeksfabrikk og en egen fiberpelsfabrikk. For ikke å glemme Stabburet, som virkelig satte Fredrikstad på kartet.

VIDEO: Åpning av supermarkedet Stabburet i 1962

Industrien i byen har på flere måter formet hverdagen i det moderne Norge. Stabburets Makrell i tomat- boks, Hamax akebrett og stupedama til Brynildsen er produkter alle kjenner til.

Fabrikker la ned i tur og orden gjennom 60-årene. Men fortsatt var de livskraftige bedriftene mange, og Fredrikstad styrket posisjonen sin som handelssentrum videre i årene som fulgte.

Artikkeltags