Hun jobber for å gjøre mer avfall til «gull»

Industrikvinne: Reija Santala har bred bakgrunn fra tungindustrien. Hun tror på en lys, grønn industrifremtid i Fredrikstad.

Industrikvinne: Reija Santala har bred bakgrunn fra tungindustrien. Hun tror på en lys, grønn industrifremtid i Fredrikstad.

Av

Industrikvinnen Reija Santala heier på det kreative avfallet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Fredrikstads historie viser stor endringsvilje i utviklingen av nye arbeidsplasser.

– Vi har gått fra å livnære oss på sagbruk og skipsbygging til å være en viktig industriby. Nå transformerer industrien seg igjen, sier styreleder i Fredrikstad Næringsforening Trond S. Delbekk.

Kreative rom

– Bare se på Værste. På det meste jobbet det 2.500 mennesker på FMV da verkstedet fortsatt var i drift. Nå er vi igjen oppe i 2.000 arbeidsplasser i ulike kunnskapsbedrifter på samme område, og om fem år vil det etter planen jobbe 3.000 mennesker her. Bedriftene går ikke lenger over ende, men de er i stadig transformasjon, påpeker Delbekk.

Han løfter frem det «åpne, kreative rom», hvor ulike bedrifter og fagmiljøer deler kunnskap i nettverk, som stadig mer viktig for utvikling av nye arbeidsplasser.

En som står midt i dette landskapet er industrikvinnen Reija Santala. Hun har jobbet i tungindustrien siden hun var ingeniørstudent. Tidligere har hun blant annet vært miljøsjef på Frevar. Nå er hun ansatt som avdelingsleder i Multiconsult her i Fredrikstad samtidig som hun er nestleder i styret for Gjenvinning Østfold. Gjennom sistnevnte verv er hun engasjert i oppbyggingen av et nasjonalt senter for sirkulær økonomi på Øra.

Industri-økologi

– Tanken er å samle industri med sine avfallsprodukter, akademia og gründere i en smeltedigel hvor det kan komme opp nye ideer til hvordan man kan sette sammen avfall og restprodukter til nye produkter. Senteret ble startet av Borg PlastNet, Gjenvinning Østfold og Østfoldforskning og har fått støtte av Fredrikstad kommunes næringsfond og Østfold fylkeskommune.

– Øra-området er et godt eksempel på industriøkologi. Frevar tar imot avfall til energigjenvinning. Dampen fra Frevar leveres til blant andre Kronos Titan som produserer titandioksid. I denne prosessen dannes det jernsulfat som avfall. Denne leveres så til foredling i bedriften Kemira hvor det dannes et fellingskjemikalie som så Frevar benytter til rensing av avløpsvannet. Slik fungerer sirkulær økonomi.

SIRKULÆR ØKONOMI: Øra-området har gode eksempler på sirkulær økonomi, - et viktig prinsipp for fremtiden, i følge Reija Santala.

SIRKULÆR ØKONOMI: Øra-området har gode eksempler på sirkulær økonomi, - et viktig prinsipp for fremtiden, i følge Reija Santala.

Den miljøengasjerte kvinnen legger til at kompetansesenteret er ment å skulle føre til en knoppskyting av nye bedrifter som lager nye produkter av ulike avfallsstoffer.

Hjem fra lavkostland

Næringssjef Helge Hasvold i Fredrikstad kommune sier det sånn:

– For Fredrikstad er epoken som vi opplever nå, det grønne skiftet, et mulighetsrom. Her finnes det ikke noe som heter søppel, – det heter ressurser på avveie.

Han tror at mange i Fredrikstad kommer til å jobbe med utvikling av nye produkter som lett kan gjenvinnes.

– Robotiseringen vil føre til tap av arbeidsplasser i en del bedrifter, men samtidig fører utviklingen av høyteknologi til at noen flytter produksjonen i lavkostland hjem igjen. Med høyteknologi er det nemlig ikke like kostnadseffektivt å produsere i et land langt bort.

Smart Board er et eksempel på det siste. I 2015 flyttet bedriften panel-produksjonen i Polen hjem til Øra.

FLYTTET HJEM: Smartboard flyttet produksjonen hjem fra lavkostlandet Polen.

FLYTTET HJEM: Smartboard flyttet produksjonen hjem fra lavkostlandet Polen.

Artikkeltags