Fredrik og Fredrikke á la 2017

SKOLEGANG: Fredrik August går som alle andre 11-åringer i Norge i dag på skole og har en aktiv, organisert fritid. I motsetning til 11-åringer på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet kan Fredrik August velge seg en utdannelse og jobb når den tid kommer.

SKOLEGANG: Fredrik August går som alle andre 11-åringer i Norge i dag på skole og har en aktiv, organisert fritid. I motsetning til 11-åringer på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet kan Fredrik August velge seg en utdannelse og jobb når den tid kommer.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvordan er hverdagen til Fredrik og Fredrikke i Fredrikstad i år 2017? Her kan du lese om fire av dem.

DEL

Organisert hverdag

Fredrik August Kjellvik (11) drømmer om å bli kirurg. Han har alle muligheter til å nå sin drøm.

Kanskje drømte 11-åringen tidlig på 1900-tallet noe av det samme som Fredrik August i dag. Men en slik drøm forble nok oftest med det, en drøm.

– Jeg har lært om «Plankebæreren» på skolen, forteller Fredrik August.

Han vet at barn før i tiden ofte måtte jobbe fra de var på hans alder. Eller de dro til sjøs etter at de var konfirmert. Selv er han er glad for at han kan gå på skole lenge og lære masse.

– Jeg skal bli kirurg når jeg blir stor, svarer Fredrik August kjapt på spørsmål om fremtidsplaner. De tjener godt samtidig som de gjør folk friske og redder liv.

Planen er klar og veien til målet ligger åpen. Fredrik August kan velge fra øverste hylle i 2017.

Barna måtte bidra

Tilbake i 1868 viser statistikk at bare litt over halvparten av elevene møtte på skolen. Hovedårsaken til fraværet var at barna var på arbeid. Økonomien var trang for mange, og barn måtte jobbe for å bidra med inntekt til familien. Det fantes unntak. Var du sønn av en kjøpmann eller embetsmann, kunne du studere videre om du ønsket.

BARNEARBEID: Barn var ofte i jobb fra de var mellom 12 og 15 år.

BARNEARBEID: Barn var ofte i jobb fra de var mellom 12 og 15 år. Foto:

Industrien var livsfarlig og det skjedde ofte ulykker. Under sagbrukstiden var det vanlig at barn, ved siden av å håndtere maskiner, måtte krype under dem for å rydde bort sagsponet. Fabrikktilsynsloven av 1892 forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, og i 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere.

Innebandy og fotball

Hverdagen til Fredrik August består av skole, lekser og trening, stort sett hver dag. Det går i innebandy og fotball. Konsekvensene av organisert fritid blir blant annet mindre tid til lek med venner. Det merket han for et par år siden, og familien bestemte at innebandyen fikk ta en pause. Nå er han i gang med begge idretter igjen.

I AKTIVITET: Fredrik August har tilgang til både telefon, Ipad og PC, men det meste av tiden sin bruker han på fotball og innebandy.

I AKTIVITET: Fredrik August har tilgang til både telefon, Ipad og PC, men det meste av tiden sin bruker han på fotball og innebandy. Foto:

Organisert fritid er et forholdsvis nytt fenomen, men det knytter seg til foreningslivet som slo rot på slutten av 1800-tallet. Korps, kor, idrettslag, losjer og kristne foreninger ble etablert. FFK ble stiftet allerede i 1903.

For Fredrik August er idretten viktig, og selvfølgelig helt frivillig å være med på. Med Wang Ung på trappene på Værste kan en annen drøm også gå i oppfyllelse.

– Jeg har veldig lyst til å bli fotballspiller på Manchester United. FFK frister ikke like mye akkurat nå, sier Fredrik August og smiler.

Aktiv gutt

Det digitale er en helt naturlig del av hverdagen for Fredrik August i 2017. Han har mobiltelefon og tilgang til både Ipad og PC.

– Jeg liker å spille, men pappa er datageni så han har lært meg litt om koding også, sier Fredrik August.

Selv om det går bort noen timer til å jakte Pokemons og trykke på telefonen, har ikke den digitale verden tatt overhånd for Fredrik August. Han er et aktivt barn, og foreldrene er bevisste på den påvirkning for mye skjermtid kan ha.

DIGITAL HVERDAG: At en 12-åring i dag har sin egen mobiltelefon er ikke unormalt.

DIGITAL HVERDAG: At en 12-åring i dag har sin egen mobiltelefon er ikke unormalt.

FREDRIKKE SYVERSEN (30) - PÅ JOBB MED GUTTA

Fredrikke er vant til å være eneste jente i rommet under møtene på jobb. Men at hun er jente i en mannsdominert bransje, ofrer hun sjelden en tanke.

JENTE I MANNSDOMINERT YRKE: Fredrikke Syversen har en mastergrad i geologi og jobber med tunnelboremaskinen på Follobanen. I dag er det vanlig at jenter, på lik linje med gutter, både har universitetsgrad og lederstillinger, slik har det ikke alltid vært.

JENTE I MANNSDOMINERT YRKE: Fredrikke Syversen har en mastergrad i geologi og jobber med tunnelboremaskinen på Follobanen. I dag er det vanlig at jenter, på lik linje med gutter, både har universitetsgrad og lederstillinger, slik har det ikke alltid vært.

Med en mastergrad i geologi fra Universitetet i Lund i Sverige, søkte Fredrikke på traineeprogrammet Bane NOR har i prosjektledelse. Hun var en av 500 søkere til seks stillinger som gir fast ansettelse fra dag en. I dag er hun assisterende byggeleder/anleggsleder for tunnelboremaskinen til Follobanen.

– Jeg føler virkelig at jeg har blitt satset på fra dag én, sier Fredrikke som blant annet har ansvar for å følge opp at entreprenøren leverer det de skal innenfor både sikkerhet, kvalitet og fremdrift.

Kun én gang har Fredrikke tenkt over at hun er jente på en mannsdominert arbeidsplass. Da var hun i Zürich for å holde et innlegg på en tunnelkonferanse.

– Ingen pratet til meg mens jeg var der. Først etter at jeg holdt det siste innlegget på konferansen var jeg interessant, smiler hun.

Torgkoner med skaut

Kvinnen har alltid vært i arbeid, men det har vært store klasseskiller. I gamle tider hadde vi torgkonene med skautene sine som solgte varer til de fine fruene med hatt på. Og alle hadde hushjelp som tilhørte den lavere middelklasse og oppover. Men selv med en hushjelp var det mye jobb som skulle gjøres i huset. Bare det å vaske klær var en kjempejobb med mange prosesser.

Klasseskiller: Torgkonene solgte varer til de fine fruene.

Klasseskiller: Torgkonene solgte varer til de fine fruene. Foto:

På 1960-tallet begynte noe å endre seg. Mange kvinner tok en utdannelse og fikk lønnet arbeid. Men det var høyst uvanlig å se kvinner i lederstillinger. En vanlig tanke frem til 60-tallet, var at kvinner ikke hadde tankekapasitet og evner til å være ledere. Det fantes unntak, og kvinnelige leger og rektorer dukket så smått opp.

Foregangsland

Fredrikke forteller at Norge er et foregangsland når det kommer til kvinnelige ansatte i tunnelbransjen. På Follobanen er flertallet av prosjektlederne i delprosjektene kvinner.

– Jeg vet at det er mitt ansvar å bli hørt, sier Fredrikke. På lik linje med menn må jeg prate tydelig, være konkret og bestemt, og stå for det jeg mener.

Alle muligheter

En kvinne i dag har alle muligheter. Hun kan ta en utdannelse og velge seg karrièrevei. Kvinner i Fredrikstad på starten av 1900-tallet gikk på husmorskole eller var på jobb i sko- eller tekstilfabrikken. Fresko og Hanco var populære arbeidsplasser for kvinner, men de var også å finne på Værste. Som oftest i kantina eller på et kontor som sekretær, men fra 1970-tallet var det også noen få kvinnelige sveisere.

Hestejente

Hverdagen til Fredrikke er kontrastfylt. Hun er med gutta på jobb og med jentene i stallen. Det er lange dager, og hun er sjelden hjemme før ti om kvelden.

– Målet er å rekke å lade el-bilen før jeg må tilbake til Oslo neste dag, ler Fredrikke.

HEST ER BEST: Når Fredrikke ikke er på jobb, er hun å finne i stallen. Her er hun med en av hestene sine, Don Diego.

HEST ER BEST: Når Fredrikke ikke er på jobb, er hun å finne i stallen. Her er hun med en av hestene sine, Don Diego.

FREDRIK HELLSTRÖM (49) - MILJØBEVISST SVENSKE

Fredrik er en av 654 svenske innvandrere bosatt i Fredristad.

INNFLYTTER: Svenske Fredrik Hellström har bodd i Fredrikstad i over 20 år. Han er ikke en del av et svensk miljø i Fredrikstad, men han forteller at de er flere svensker som jobber på Frevar. I innebandyklubben han er leder for har det også vært noen svensker innom. – De er eventyrlystne, tenker Fredrik om dem.

INNFLYTTER: Svenske Fredrik Hellström har bodd i Fredrikstad i over 20 år. Han er ikke en del av et svensk miljø i Fredrikstad, men han forteller at de er flere svensker som jobber på Frevar. I innebandyklubben han er leder for har det også vært noen svensker innom. – De er eventyrlystne, tenker Fredrik om dem.

At svensker søker arbeid i Norge, er ikke et nytt fenomen. I industrialiseringstida på 1800-tallet kan man nesten snakke om en masseinnvandring av svenske arbeidssøkere. De kommer fortsatt over grensen, og representerer den fjerde største gruppen med innvandrere i Fredrikstad.

– Jeg kom til Norge fordi min daværende svenske kone hadde fått et stipend som førte henne hit. Derfor tok jeg utdannelsen min i Trondheim, forteller Fredrik Hellström.

Da han var ferdig på universitetet i 1996, dukket det opp en spennende jobb på Øra som prosessingeniør på Frevar. Dermed ble det Norge over Sverige, og Fredrik ble en del av statistikken over svenske innvandrere i Fredrikstad.

Fra Karlskoga

Hadde Fredrik levd på 1800-tallet hadde han mest sannsynlig endt opp i Norge da også. Fredrik kommer fra Karlskoga, som ved siden av å være Fredrikstads vennskapsby også ligger i Värmland - et av områdene hvor mange av innvandrerne kom fra.

STENHOGGERE: Svenskene jobbet blant annet i stenindustrien tidligere.

STENHOGGERE: Svenskene jobbet blant annet i stenindustrien tidligere. Foto:

Svenskene kom hit for å jobbe i stenindustrien, på sagbrukene, teglverkene eller på gårdene. Noen var sesongarbeidere og ble kalt «grågjess», mens «lersvensker» ble brukt om svenskene på teglverkene i byen. De var sølete av leire.

Fredrik jobber fortsatt på Øra. Han er i dag direktør i miljøbedriften Frevar. Jobben tar mye tid. Det er møter, konferanser, mailkorrespondanser og telefoner til alle døgnets tider. Kanskje er arbeidsdagen like lang som for industriarbeideren på brukene, men miljøet på jobb er noe helt annet enn hva det kunne være i den gamle industrien.

Svein Olav Hansen skriver i sin bok «Sliteræne, arbeid og kamp i Østfold» fra 2006 at mange bedriftseiere var strenge, og man burde ikke skille seg ut som arbeider. Møtte du på arbeid i frakk eller med Nansen-hatt risikerte du både å få sparken og å få slengt råtne egg etter deg.

Miljøvennlig

Miljø er en hjertesak for Fredrik Hellström, og han er opptatt av hvor heldige vi er som bor i Norge og Fredrikstad.

– Vi våkner om morgenen, vi drikker godt og sikkert vann fra springen, vi kvitter oss med det som skal bort, og det igjen blir tatt vare på og satt i kretsløp. Vi er ufattelig heldige, konstaterer han.

Renovasjons- og avfallshåndtering har kun blitt bedre gjennom årenes gang. Kloakken fløt åpen i gatene i Gamlebyen og folk hentet vann i tilfeldige sølepytter tilbake på 1830-tallet. Med den industrielle revolusjonen kom etterhvert endringer. I 1860 ble en sunnhetskommisjon nedsatt i Norge for å samordne helsetiltak. Det påvirket avfallshåndteringen.

– Fra forbrenningsanlegget startet på Frevar i 1984 har miljøprestasjonen bare gått én vei i denne byen - oppover, sier Fredrik.

Kretsløpstankegangen har kommet så langt i dag at vi nesten ikke kan snakke om avfall lenger. Alt finner en annen bruk i den sirkulære økonomien.

– Det skal være lett å være miljøvennlig, vi snakker jo tross alt om en dugnad for miljøet, smiler Fredrik.

JOHAN FREDRIK SOLI (77) - FORNØYD PENSJONIST

Johan Fredrik har nettopp vært gjennom en kreftoperasjon. Han synes både helsevesen og pensjonsordninger vi har i 2017 fortjener skryt.

PENSJONISTLIVET: Johan Fredrik lever godt som pensjonist i Fredrikstad. Da han ble født for 77 år siden, fantes det fortsatt fødehjem i Fredrikstad. Johan Fredrik ble selv født innenfor vollene i den gamle by på Søstrene Borchsenius fødehjem.

PENSJONISTLIVET: Johan Fredrik lever godt som pensjonist i Fredrikstad. Da han ble født for 77 år siden, fantes det fortsatt fødehjem i Fredrikstad. Johan Fredrik ble selv født innenfor vollene i den gamle by på Søstrene Borchsenius fødehjem.

For få uker siden var Johan Fredrik hos legen. Han hadde lave jernlagre, men legen mistenkte at det var en grunn til det. Raskt ble han sendt videre til en ekspert i fordøyelsessykdommer hvor de konstaterte at Johan Fredrik hadde kreft i tykktarmen.

Tatt godt vare på

– Det var tøffe ord å høre, men jeg har aldri opplevd maken til oppfølging, forteller Johan Fredrik. I løpet av tre uker var jeg operert og frisk.

Legen ringte selv fra sykehuset for å dele den gode nyheten om at kreften var borte. Johan Fredrik føler han har blitt tatt godt vare på.

I folketellingen fra 1801 kommer det frem at forventet levealder var mellom 30 og 35 år. Disse tallene er kraftig påvirket av både sykdomsepidemier og spedbarnsdødeligheten som var veldig høy.

Byen Fredrikstad har gjennom historien vært preget av mye sykdom. Store epidemier har herjet og de hygieniske forholdene har vært kummerlige. Under krig og okkupasjon var soldater innkvartert i folks hjem, noe som gjorde at menneskene kom tett innpå hverandre og smittefaren økte.

GAMLEHJEM: Betesda gamlehjem åpnet på vestsiden i 1895.

GAMLEHJEM: Betesda gamlehjem åpnet på vestsiden i 1895. Foto:

Etterhvert gjorde sykehusene sitt inntog i byen. Amtsygehuset utenfor Gamlebyen kom i 1795. Fredrikstads kommunale Sygehuus lå i bygget der NRK holder til i dag, og på vestsiden lå det private, katolske sykehuset St.Joseph Hospital. 16.april 1895 åpnet gamlehjemmet «Betesda» på vestsiden. Til hjemmet var det også knyttet et sykehus.

Sjømann

– Jeg husker vi snakket om alder da jeg vokste opp, forteller Johan Fredrik. Den gang var vel gjennomsnittsalderen for menn litt over 70 år, og kvinnene levde noe lenger.

Johan Fredrik dro som mange andre Fredrikstad-gutter på sjø'n da han var 16 år. Han har jobbet i sjømannsmisjonen i både inn- og utland før han utdannet seg til lærer. Historie har vært faget han har undervist mest i.

– Mange faktorer har vært avgjørende for at vi lever lenger i dag, tenker Johan Fredrik. Både forbedring av helsevesen, kosthold og ikke minst miljøet på arbeidsplassene har nok mye å si.

– Ikke mye å klage på

Siden 2004 har Johan Fredrik Soli levd et godt liv som pensjonist i Fredrikstad. Han trives i huset sitt sammen med sin kone gjennom 55 år, Eva Marie. Og de er takknemlige for hver dag de har sammen.

– Vi har ikke skyhøye pensjoner, men vi klarer oss fint, kan Johan Fredrik fortelle. Jeg synes ikke vi har så mye å klage på.

ET GODT LIV: Johan Fredrik og Eva Marie har vært gift i 55 år. Eva Marie omtaler Johan Fredrik som verdens beste mann, og hun priser seg lykkelig over at han kom frisk hjem fra sykehuset.

ET GODT LIV: Johan Fredrik og Eva Marie har vært gift i 55 år. Eva Marie omtaler Johan Fredrik som verdens beste mann, og hun priser seg lykkelig over at han kom frisk hjem fra sykehuset.

Om eldreomsorgen er god nok i år 2017 kan så klart diskuteres. Det som er sikkert er at de sosiale velferdsgodene Norge har i dag, er bedre enn noen gang. Ingen kunne forestille seg tidligere at staten skulle ta vare på folk slik de gjør i dag.

– Vi er heldige, avslutter Johan Fredrik.

En ting savner han dog fra gamle dager - å se båter under bygging langs kaien på Kråkerøy-siden.

Artikkeltags