Det du trodde du så – og hva du faktisk fikk i Sandberg/Letnes-seansen

FB-journalist Ellen Ophaug skriver i denne kommentaren om det mange trolig oppfattet som en alminnelig pressekonferanse, men som var noe ganske annet.

FB-journalist Ellen Ophaug skriver i denne kommentaren om det mange trolig oppfattet som en alminnelig pressekonferanse, men som var noe ganske annet.

Av

Om du tror du så på en alminnelig pressekonferanse hvor Sandberg og Letnes ble «grillet» av uavhengige journalister, er det langt unna virkeligheten. Det hadde ingenting med journalistikk å gjøre, skriver journalist Ellen Ophaug i denne kommentaren.

DEL

KommentarDet er tirsdag kveld. Per Sandberg og Bahareh Letnes har i et par dager lovet å møte pressen. I en hel dag er det sagt de skal holde pressekonferanse, det er lovet at de skal svare på alt.

Jeg benker meg i sofaen rett etter at direktesendingen har begynt. Det blir en spesiell seanse.

I tilfelle du tror du så på en alminnelig pressekonferanse hvor Sandberg og Letnes ble «grillet» av uavhengige journalister, er det langt unna virkeligheten. Det hadde ingenting med journalistikk å gjøre.

Se hele seansen nederst i denne saken.

De to herrene ved bordet har riktignok begge vært journalister i mange år.

Kanskje husker du Stein Kåre Kristiansen fra hans 40-årige virke, blant annet gjennom mange år i TV 2, og vet ikke at han i dag jobber i PR-byrået Gambit Hill+Knowlton. Det gjør han sammen med den andre «intervjueren» – André Kolve.

Kolve er tidligere politisk rådgiver og statssekretær for Frp, og nærmeste rådgiver for Sandberg, som han har reist land og strand rundt med.

I dag jobber Kolve og Kristiansen blant annet med strategisk rådgivning og medietrening.

I ring rundt sto de som fortsatt jobber som journalister uten å slippe til før senere – og da med klare begrensninger.

TV2-kommentator Aslak Eriksrud sa under sending onsdag morgen:

– Den bebudede pressekonferansen uteble. I stedet fikk vi et velregissert «show» styrt av to kommunikasjonsrådgivere. Pressen ble nærmest satt sjakk matt med sine få spørsmål.

Sandberg fikk ta regien, sa Eriksrud. Det tror jeg dessverre mange seere ikke har fått med seg.

For selv om dette isolert sett var et «vorspiel» før partilederdebatten under Arendalsuka, og at dét var åpenbart for dem som var til stede og sikkert for folk som jobber i bransjen, er det reell fare for mange seere satt igjen med feil inntrykk av hva de hadde vært vitne til. Det viser også reaksjonene på Facebook etter at jeg la ut en post om dette kort tid etter sendingen.

For en tilfeldig seer som dumpet inn i overføringen var det ikke nødvendigvis lett å få med seg at dette skjedde i regi av et pr-byrå. Særlig ikke fordi alle landets nettaviser hele dagen var teppebombet med meldinger om at det skulle avholdes pressekonferanse, me de forventninger man har til det.

Hva er så problemet? På Facebook fikk jeg en kommentar om at det haglet med kritiske spørsmål under seansen, og at dette var å lete etter problemer. Det er jeg uenig i. Journalistikk handler om å lete etter svar.

De svarene trenger ikke inneholde eller innebære noen problemer, de kan tvert imot like gjerne avklare og tydeliggjøre at det ikke er noen.
Men det er et problem for seeren (som kanskje tror det handler om journalistikk) når det ikke stilles åpenbare oppfølgingsspørsmål fra dem som hadde anledning til å gjøre det.

Et eksempel: En journalist spurte Sandberg etter seansen om han kunne nevne konkrete eksempler i sin kritikk av mediene.

– Ja, det kan være både det ene og det andre, svarte Sandberg.

Det er et ikke-svar som krever oppfølging, men da ville journalistens tilmålte tre spørsmål bli «brukt opp».

Til sammenligning stilte programleder Fredrik Solvang fire-fem ganger det samme ja/nei-spørsmålet til Siv Jensen under partilederdebatten: Burde Sandberg ha deltatt i feiring i Irans ambassade?
Hun svarte gang på gang rundt grøten, Solvang fortsatte å spørre, og til sist måtte hun svare. Nei, det syntes hun ikke han burde ha gjort.

Sandberg og Letnes hamret nærmest uforstyrret inn det budskapet de ønsket å nå ut med og unnlot å svare med substans på de mer vanskelige spørsmålene. De hadde helt tydelig ingen intensjon om å svare på alt.

Og publikum fortjener da å vite hvorfor det blir sånn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags