FREDRIKSTAD: – Første gang jeg forsto at jeg virkelig var voldtatt, var da mormor døde. Mamma ville at jeg skulle sitte på fanget hennes, og at vi skulle gråte sammen. Da hadde jeg veldig vondt i rumpa. Da var jeg seks år, men da hadde det også pågått i mange år, forteller Jørgen Hansen til Nettavisen.

Du kan se fortsettelsen av dette intervjuet nederst i saken.

Stille og rolig forteller han brutalt åpent om voldtekter som han ble utsatt for i barndommen. Det er alt annet enn behagelig, men 39-åringen har lært at det ingenting er bedre for ham enn å prate. Noen ganger får han kvalmefornemmelser av tankene, og må stoppe opp i intervjuet eller kremte for å kontrollere kvalmen.

Moren til Jørgen er død, og kan derfor ikke uttale seg i denne saken.


En mann er nå dømt til fem års fengsel for blant annet å ha voldtatt Jørgen en rekke ganger fra han var tre år til han ble 12 år. Han nekter straffskyld og har anket dommen.

- Han stiller seg uforstående til disse anklagene, sier hans advokat.

I Nettavisen forteller Jørgen for første gang offentlig om overgrepene, og om hva som hjelper ham til å bearbeide de vonde følelsene. Han ønsker å være åpen om voldtektene, for å hjelpe andre ofre som ikke snakker om det.

- Var redd for å miste ham

– Under rettssaken synes jeg synd på ham også. Jeg var jo veldig glad i ham da jeg var liten, forteller Jørgen.

Men sporene som mannen etterlot, har vært fullstendig ødeleggende for Jørgen.

Mannen som Jørgen utpeker som overgriperen var en voksen som han etter hvert overnattet mye hos som liten. Domstolen la til grunn at han voldtok Jørgen minst 15 - 20 ganger hvert år. Overgrepene skjedde fra Jørgen var tre år til han var tolv år. Mannen hadde flere roller som satte ham i kontakt med barn. Jørgen forteller at overgrepene sluttet midt på 90-tallet, da mannen ble tatt og dømt for utuktig omgang med ham og to andre barn. Mannen mener at han ble uskyldig dømt også på 90-tallet.

Jørgen forteller til Nettavisen at han den gang ikke fortalte politiet om overgrepene, men bare bekreftet det politiet allerede visste. Politiet hadde blant annet bilder som viste utuktig omgang.

- Jeg var redd for å miste ham, så jeg fortalte politiet bare det de allerede visste. De hadde nakenbilder av meg, og jeg fortalte om noe beføling, sier Jørgen i dag.

I flere tiår har Jørgen levd med sterke traumer etter overgrep.

– I mange år hadde jeg ikke noe begrep om hva jeg hadde blitt utsatt for. Alt var bare svart. Jeg sleit med skyldfølelse, hjelpeløshet, skam. Jeg følte meg ekkel og var redd for at andre skulle se på meg som ekkel. Jeg våknet om natten og måtte dusje. Men det ekle ville ikke vekk. Jeg har ennå mareritt om at jeg blir voldtatt. Jeg våkner og har fysisk vondt i rumpa, forteller Jørgen.

Som 16-åring forsøkte han å ta selvmord og han har gjentatte ganger blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling, forteller han. Studietiden og utdanning gikk dårlig.

– Jeg ble voldtatt hver natt ( i marerittene, journ. anm.) så jeg hadde nok med å bare komme meg på skolen, sier Jørgen.

– Har du blitt penetrert?

Først i 2016 - mer enn 20 år etter at overgrepene skal ha tatt slutt - begynte han å snakke om voldtektene.

– Til slutt så skjønte jeg at det ikke går lenger. Jeg ble lagt inn på psykiatrisk institusjon. Jeg var ikke klar for å snakke om det da heller, men så traff jeg en medpasient, forteller Jørgen.

Under et fellesmøte på institusjonen, fortalte en eldre mann om sine opplevelser.

– Han hadde de samme opplevelsene som meg. Da skjedde det noe. Det var veldig sterkt å høre en annen mann fortelle at han hadde blitt utsatt for overgrep. Etter møtet så snakket jeg med ham. Han spurte om jeg hadde blitt penetrert. Det var første gang noen hadde brukt det ordet, forteller Jørgen.

Siden den gang har Jørgen gått til mange samtalemøter med andre menn som har blitt utsatt for overgrep. I 2018 anmeldte han mannen som nå er dømt for å ha voldtatt ham gjentatte ganger. Han anmeldte for å plassere skyld for overgrepene.

– I gruppeterapi utvikler jeg bedre forståelse for mine tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksom på hvordan jeg forholder meg til andre. Gruppeterapi gir meg innblikk i hvordan andre tenker og føler, og tilbakemeldinger fra andre kan gi meg større forståelse for mitt eget indre liv, sier Jørgen.

I dag er han åpen om voldtektene, og ønsker med denne artikkelen å hjelpe andre som ennå ikke klarer å snakke om det vonde de har opplevd, men som bærer det inne i seg. Fortsatt jobber Jørgen daglig med vonde følelser. Forskjellen i dag, er at han kjenner dem, vet hva de er, vet hvor de kommer fra, og har lært å kontrollere dem på en god måte.

– Han er utrolig modig

– Han er utrolig modig som forteller sin historie, og det er så viktig at også menn våger å fortelle offentlig. Jeg tror det har stor betydning for alle gutter og menn som finnes der ute, og som ikke forteller. Det er mulig at tabuet rundt dette er enda større blant dem, sier forskningsleder Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er tydelig på at det er svært vanlig at barn og unge ikke snakker om seksuelle overgrep.

– Få ting i samfunnet er så skambelagt som dette, sier hun.

– Man skulle tro at samfunnet har beveget seg fremover på dette feltet. Vi forsker mer på seksuelle overgrep. Det finnes flere muligheter for å få støtte og behandling i dag. Vi snakker mer åpent om sex og nakenhet i det offentlige rom, men når det gjelder seksuelle overgrep, så er det ennå mye tabu.

– Vanlig å ikke fortelle

Jørgen Hansen fortalte ikke til noen at han hadde blitt voldtatt utallige ganger, over mange år, som barn. Selv da mannen ble dømt for utuktig omgang mot Jørgen og to andre gutter på 90-tallet, fortalte han ikke alt.

Øverlien forteller at barn og unge ofte ikke forteller til noen at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og hvis de forteller så er det ofte ikke til voksenverdenen, men til en en jevnaldrende. Hun påpeker at yngre barn ofte ikke forstår hva de har blitt utsatt for, og de har heller ikke et språk til å kunne formidle det.

– Noen ganger kan de bruke ord som gjør at vi voksne ikke skjønner alvoret. Andre ganger kan barn fortelle det akkurat som det var, og den som hører på ikke forstår alvoret eller av ulike årsaker ikke kan eller vil høre. Når de ikke blir hørt, så er risikoen stor for at de aldri forteller igjen, sier Øverlien.

I intervjuet med Nettavisen forteller Jørgen Hansen hvordan han følte trygghet og godhet fra mannen som voldtok ham gjennom ni år.

Jo nærmere, jo mer skade

Øverlien forteller at nettopp disse motstridende følelsene, gjør at seksuelle overgrep utført av omsorgspersoner, er ekstra skadelig, samtidig som overgrepene har vanskeligere for å bli oppdaget.

– Desto nærmere overgriperen står offeret, desto mer skade gjøres, og desto mindre er sjansen for å fortelle, sier hun.

Derfor er mørketallene også størst om disse overgrepene, sammenlignet med overgrep der offer og overgriper ikke kjenner hverandre eller kjenner hverandre perifert.

Øverlien forteller at barn tenker nøye gjennom konsekvensene av å fortelle, før de eventuelt velger å si til noen at de blir utsatt for overgrep. I tilfellene der overgriper også er omsorgsperson, vil konsekvensene av å fortelle, også være at de mister en person de er avhengige av, selv om den personen også gjør dem vondt.

- For disse barna, er det mye som står på spill hvis de forteller, sier hun.

Mørketall

– Hvordan skal vi få barn og unge som blir utsatt for misbruk til å si fra til voksne?

– Vi må jobbe mer aktivt med barn i skolen om grensesetting rundt kropp. Vi hadde et eksempel med en skole som hadde et opplæringsprogram der de snakket om FNs barnekonvensjons artikkel 19, som sier at barn ikke skal bli utsatt for seksuelt misbruk. Da var det flere barn som begynte å fortelle, sier Øverlien.

Mørketallene er sannsynligvis store når det kommer til seksuelle overgrep. I denne spørreundersøkelse blant 9240 norske ungdommer mellom 12 og 16 år i 2019, svarte seks prosent at de hadde opplevd seksuelle overgrep fra voksne minst én gang, mens fire prosent hadde opplevd gjentatte overgrep. De fleste hadde opplevd overgrep første gang etter at de fylte 10 år. Blant de som hadde blitt utsatt for overgrep, fortalte 14 prosent av far var overgriper, mens 10 prosent oppga mor som overgriper. 32 prosent var voksne utenfor familien som barnet eller ungdommen ikke kjente, mens 32 prosent var ukjent for offeret.

Se fortsettelsen av intervjuet med Jørgen her.