Vi er utrolig heldige. Vi bor i velferdsstaten Norge som gir oss muligheten til gratis skolegang. Vi har en god og sterk fellesskole i dag, men vi er nødt til å utvikle den på samme måten som resten av samfunnet. Vi må godta premisset om at skolen er mer enn karakterer. Vi må se den enkelte elev, og det er på tide at vi øker fokuset på psykisk helse!

I dagens skole lærer vi mye som kan sees på som unødvendig. Vi bruker tid på diktanalyse og fremmedspråk, men vi må lære mer om de tingene som faktisk beveger seg i samfunnet vårt!

Jeg har snart gått tolv år i den norske skole. Jeg har enda ikke lært om psykisk helse, hvordan man skaffer seg en jobb man kan leve av eller hvordan man driver personlig økonomi. Jeg møter ofte argumenter som at skolen ikke er til for å oppdra, men jeg opplever ikke at å lære om disse tingene samsvarer med oppdragelse, men heller samfunnsaktuelle temaer som man faktisk får bruk for!

Vi lever i en verden der utdanning blir nedprioritert. Over alt i verden ser vi at autoritære makter fjerner retten på utdanning, særlig for kvinner, og flere steder er ikke tilbudet der i det hele tatt. Det er på tide at vi fokuserer på disse tingene, og ikke har like stort fokus på hvem som gjør det best i algebra eller skriver plettfritt på spansk. Samfunnet er i endring, og vi i AUF mener derfor at det er nødvendig at vi lærer annerledes enn for hundre år siden. Det er på tide at vi får livsmestring inn i læreplanen, og minker fokuset på ting majoriteten av befolkningen aldri vil få bruk for.

En sterk fellesskole ser alle, og skal ha plass til alle. Det er derfor viktig at vi tilrettelegger for at helsesykepleier er på skolen hver eneste dag, og at alle skoler tilbyr gratis nødvendigheter som skolemat og sanitærprodukter. Skolen skal være for alle, og det er derfor på høy tid at den faktisk blir det. Fokuset må flyttes, karakterpresset må ned og tilretteleggingen for den enkelte elev må opp! En sterk fellesskole setter nemlig fokus på viktige temaer som rører seg i samfunnet, og den skal være et inkluderende sted der barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, legning og størrelsen på lommeboka til den enkeltes foreldre.