Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg dro på hytta i slutten av februar, og de eneste jeg hadde kontakt med var de to hundene våre, min mann var ikke med. Da koronaviruset dukket opp, tenkte jeg at jeg kunne fortsette å være på hytta, jeg hadde jo ikke vært i kontakt med noen smittebærere. Og, siden jeg har en blodtrykkstilstand, tenkte jeg at jeg kunne fortsette min eremittilstand og føle meg trygg. Men, så tikket det inn meldinger fra kommunen og jeg følte meg uvelkommen.
Klart jeg skjønner når jeg er uønsket! Så jeg dro hjem til Oslo. Som mange andre i min aldersgruppe, 60 +, har jeg vært hytteboer på Hvaler siden sekstitallet, og som så mange andre har jeg bidratt til veibygging ved bompenger, jeg har støttet lokalt næringsliv og betalt inn avgifter i bøtter og spann; eksempelvis leverer jeg søppelposer i container (de koster flesk, kunne tatt dem med til Oslo, det hadde vært billigere). Jeg betaler for feier, men har ikke sett snurten av en, og sist men ikke minst: en tilknytningsavgift på vann og kloakk på opp mot hundre tusen kroner. Jajaja, det er vel slikt en må regne med.
Og, så har vi eiendomsskatten. Det er sånn at for hver fastboende på Hvaler som betaler ei krone, kommer det tre fra hytteboerne. Jeg husker da den ble innført, da var det snakk om at kommunen måtte ha inn disse pengene, hytteeierne måtte a) være med på å betale brøyting. Og b) de måtte jo være med på å opprettholde helsetilbudet.
A: det har aldri vært brøytet en cm til min hytte, den ligger ikke ved en kommunal vei. Det er vel heller få som gjør det av hyttene. Og, det er vel ikke så mange som bruker hyttene dersom det ligger snø (ikke særlig skiterreng heller) og så kommer vi til punkt B. Jeg har aldri benyttet meg av helsetjenester på Hvaler. Har jeg vært dårlig, da har jeg holdt meg hjemme i Oslo. Har jeg vært skadet, eksempelvis fremmedlegeme i øyet, har jeg dratt på legevakta på Kråkerøy.
Jeg har aldri belastet Hvaler kommune. Jeg har bare betalt og betalt. Så, tilbake til korona. Hvis man blir smittet og får symptomer, ja da har vi fått beskjed om å holde oss unna folk og fastlege. Hvis noen blir så syke at de trenger innleggelse, så er det vel ikke Hvaler kommune som får den oppgaven?
Så, dersom det er sånn at fastboende på Hvaler er i lynsjestemning, så må de tenke seg om på nytt, for hytteeierne, med sine bidrag, gjør det mulig for Hvaler kommune å yte bedre tjenester til dere som bor der.
Og, så en liten sak til slutt: I går hørte jeg at det var mange hytteeiere på Søndre Sandøy som ikke hadde reist, til tross for mange oppfordringer. Vel, i går var det stiv kuling og regn da jeg gikk ned til bilen min. Jeg tenkte at det jammen var bra at jeg ikke bodde på en øy uten fastlandsforbindelse, stakkars de som eventuelt måtte ut i båt i møkkaværet. Som hytteeierne på Søndre Sandøy.
Men, når alt kommer til alt, de fastboende jeg kjenner, helt fra jeg var barn var – og er – rause og hyggelige folk som kun hadde en ting å si når livet var litt trasig: Det årnær sæ.
Lynsjing? Ikke sag ned greina dere sitter på!
Rådmannen på Hvaler: – Vi kan ikke nekte folk å dra på hytta
