Språkbruk blant barn og unge har lenge vært et kjent problem i ungdomsmiljøer over hele landet. Ord som jævla homo, bitch, bikkje, «gay» og lignende blir brukt som en del av dagligtalen blant ungdom, og er i ferd med å bli «helt vanlig».

Også i Fredrikstad opplyser rektorer ved flere skoler at grov språkbruk blant elever utgjør et stort problem i skolehverdagen, og flere tar nå grep.

– Et reelt problem

Én skole som er godt i gang med å ta tak i utfordringene med grov språkbruk, er Haugeåsen ungdomsskole.

De har siden skolestart i fjor vært en del av Stopp Hatprat, som er en ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat på nett.

– Stygg språkbruk er et reelt problem i skolene, og det må tas tak i. Mange foreldre i dag er naive, og det kan man ikke være, sier lærer ved Haugeåsen Anette Kullerud.

Hun er glad skolen har fått mulighet til å delta i bevegelsen, og på den måten ha mulighet til å være i forkant av hendelser som kan oppstå på skolen.

– Det koster penger å delta, men vi er heldige som har fått midler som gjør det mulig. Gjennom dette prosjektet har vi 15 elever i åttendeklasse som har fått kursing i hvordan man kan stoppe hatprat, og de har deretter undervist resten av trinnet om det de har lært, forteller lærer Anette Kullerud.

Kaller hverandre homo

Gjennom prosjektet har de 15 elevene som har gått kurs, blitt ambassadører for bevegelsen og hatt et særlig ansvar for å videreformidle informasjonen til sine medelever.

To av disse er Dalia Al-Zen og Maksim Manko (begge 13). De har selv opplevd grov språkbruk, og flere ganger observert andre som bruker disse ordene som en del av dagligtalen.

– Ungdommer i dag snakker stygt til hverandre, det er helt vanlig. Man kaller hverandre ting som homo, bikkje og «gay», men folk tar det ikke seriøst. Det blir tatt mer som en «joke», sier Manko og tilføyer:

– Det verste jeg hører er når noen kaller andre for n-ordet (neger, journ.anm.).

– Hva synes dere om at det er slik mange unge snakker til hverandre i dag?

– Det er ikke greit, og det kan såre. Hvis jeg ser noen som snakker sånn til andre, pleier jeg å gå bort til den personen det skjer med, sier Al-Zen.

Øker fra femteklasse

I 2021 lanserte Redd Barna rapporten «Gi oss spilleregler!» – hvordan jobbe med språkbruk i barneskolen? som beskriver hvordan bruken av stygt ordbruk øker fra femteklasse.

Materialet til rapporten fikk de etter å ha snakket med over 600 elever på tredje-, femte- og sjuendetrinn om hvordan språkbruk påvirker klassemiljøet.

– En årsak til økningen i mengden og hyppigheten av stygt språkbruk i elevgruppa var mer bruk av smarttelefon og nettbrett og tilgangen til Youtube og sosiale medier og spill. Antallet timer med skjermbruk økte kraftig på mellomtrinnet, elevene gikk hjem fra skolen og satte seg med nettbrett eller spilte, sier skolerådgiver Anne Elin Kleva til Barnevakten om funnene i rapporten.

I samme aldersgruppe ser skolerådgiveren også en eksplosiv økning i seksualisert språk.

– Noe av årsaken til dette kan blant annet være tilgangen til porno, selv om ingen av barna vi snakket med på skolebesøkene nevnte det. Redd Barna har erfart fra et prosjekt i 2020 hvor vi intervjuet en rekke ungdommer som fortalte om erfaringer med å ha sett frivillig eller ufrivillig på porno ned i barneskolealder, sier Kleva.

Har opplevd det selv

Al-Zen og Manko har begge opplevd å få slengt nedsettende kommentarer etter seg og synes det er en ukultur som de siste årene har oppstått i ungdomsmiljøene.

– Jeg er litt russisk, så da krigen brøt ut, var det mange som sa til meg at jeg måtte stoppe presidenten, sier Manko.

– Og jeg får høre at jeg er landløs fordi jeg er fra Palestina. Men personlig er det ikke ord som sårer meg mest, men heller kroppsspråk som «blikking», legger Al-Zen til.

– Jeg må gjøre det

13-åringene synes det er positivt at Haugeåsen ungdomsskole har tatt tak i utfordringene med språkbruk blant unge og mener det burde være obligatorisk med kursing på alle skoler.

– På den måten kunne man minsket bruken av stygg ordbruk, kroppsspråk og uønskede seksuelle hendelser, sier de.

Selv sier de tydelig ifra dersom de ser noe som ikke oppleves greit. Andre ganger tar de problemene opp med de ansatte på skolen.

– Ved å gripe inn blir de som mobber sure og jeg blir ofte kalt for «snitch». Men jeg må gjøre det fordi jeg synes synd på personene som opplever det, sier Al-Zen.

Mange mottar nakenbilder

Lærer Anette Kullerud påpeker at det ofte er bemerkninger som handler om religion, hudfarge, seksuell orientering, funksjonshemning og lignende som blir brukt i ungdommenes dagligtale. Og ikke primært for å såre andre.

– Disse ordene er en del av det vanlige språket til ungdommene, ord de sier til venner og kompiser. Da elevene som går i åttendeklasse nå startet på skolen i høst, ble vi lærerne satt ut av hvordan de snakket til hverandre. På grunn av sosiale medier og nettilgangen, blir nok terskelen for denne språkbruken bare lavere og lavere. Derfor jobber vi bevisst med dette, understreker hun.

Mye av ungdommenes sosiale liv pågår i dag også på mobilen, gjennom sosiale medier som Instagram, Snapchat og lignende.

At så mye foregår på plattformer og arenaer hvor kun ungdommen selv henger, gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å oppdage hva som egentlig foregår, mener læreren.

– Hvert år gjør jeg en øvelse med det nye åttendetrinnet hvor jeg spør hvem som har mottatt nakenbilder. Nesten alltid svarer samtlige ja, sier Kullerud.

Les også

Russefeiringen har blitt et kommersielt monster – fullstendig ute av kontroll

Les også

Voksne er styggere i kjeften enn tenåringene, men det er tenåringene som får kjeft!