Gå til sidens hovedinnhold

Jan Christian Häckert: Jeg har bedt flere om å møte meg og diskutere. Ingen har engang svart. Likevel er jeg kalt feiging og en elendig lærer, men skamme meg gjør jeg ikke

Artikkelen er over 1 år gammel

– Hatefull, idiot, kunnskapsløs, venstreekstremist, kommunistekstremist, historieløs, ekstremistelsker og terrorvenn, er bare noen av karateristikkene jeg har fått etter innlegget om israelske klementiner, forteller Jan Christian Häckert.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et forsøk på å forsvare et hundset folk på Vestbredden og i Gaza proklamerte jeg at jeg ikke vil kjøpe israelske varer i den grad jeg klarer det. Klementiner vil jeg i hvert fall ikke kjøpe. Det falt tydeligvis svært mange tungt for brystet, for makan til engasjement har jeg ikke sett på lange tider i vår lille bys avisspalter. En del støtte har jeg fått, men også en mengde ukvemsord og hatefulle meldinger.

Jeg må innrømme at jeg finner det rart og spesielt at noen mennesker hater mennesker som har sympati for dem som sliter og har det vondt. Hatefull, idiot, kunnskapsløs, venstreekstremist, kommunistekstremist, historieløs, ekstremistelsker og terrorvenn er bare noen av karakteristikkene jeg har fått. Mange av mine meningsmotstandere har alternative kilder for sin historieoppfatning og -tolkning og det er i selv et problem. Å forholde seg til fakta er vanskelig, spesielt når det går mot ens egen ønsketenkning. Derfor blir oppgaven med å argumentere mot alle de som har kommentert klementinsaken som å slåss mot spøkelser.

På Lillehammer i 1973 drepte etterretningen en marokkansk kelner fordi de trodde han var «terrorist». Ingen demokratier gjør sånt!

La oss ta for oss saken; Palestina er et område som i løpet av de to siste tusenårene har skiftet navn og utbredelse, men kan i dag defineres som Vestbredden og Gaza. De som historisk har bodd der de siste århundrene kan kalles palestinere og de er mest av arabisk herkomst. Noen er beduiner, men de fleste hadirer. Mellom år 135 og 1880, altså er periode på over 1745 år, bodde det svært få jøder i området. De ble spredt verden over etter nederlaget ved Bar Kokhba i 135 evt.

På 1880-tallet dukket Theodor Herzl opp med sin sionisme som formelt ble dannet ved den første sionistkongressen i Basel 1897. Fram til etter 1. verdenskrig innvandret grupper av jøder til området, men først etter 1920 ble det fart på innvandringen, godt hjulpet av en stadig bedre organisert sionistbevegelse. Folkeforbundet (forløperen for FN) anbefalte å gi jødene et «nasjonalt hjem» i Palestina, men det hersker fortsatt uenighet om dette innebar en statsdannelse. Folkeforbundet hadde ikke den tyngden det var ment at det skulle ha, i det verken USA, Tyskland eller Sovjetunionen (Russland) var medlemmer. I tredveårenesamarbeidet sionistene med nazi-Tyskland om å få flest mulig jøder ut av tyske områder (Odd K. Tveit).

Etter 2. verdenskrig vant jøder over hele verden stor sympati for de lidelsene som jøder i Nord-Europa ble utsatt for. FN kom med et delingsforslag for området, men det var svært urettferdig for de arabiske palestinerne. Jødene, 32 prosent av daværende, innvandrede befolkning, fikk tildelt 56 prosent av arealet, men flertallet fikk 43 prosent. Kanskje ikke rart at araberpalestinerne ikke godtok dette?

Planen ble aldri satt ut i livet, 14. mai 1948 erklærte sionistene staten Israel for dannet. I kjølvannet ble ca. 700.000 palestinere massakrert, jaget eller deponert fra området for å gi plass til den stadig økende innvandringen. Kanskje ikke rart at araberlandene gikk til krig mot den nydannede staten? Palestinerne kaller fortsatt perioden for al-Nakba – katastrofen.

Siden har det vært en rekke væpnede konflikter. Seks-dagerskrigen i juni 1967 ble startet av Israel som gikk til angrep på sine arabiske naboer. Landområder (Golan, Vestbredden, Gaza og Sinaihalvøya) ble okkupert og krigen endte med en uforbeholden seier for Israel. Golan er annektert, Sinai er gitt tilbake til Egypt, Gaza er et innesperret område, mens Vestbredden fortsatt er okkupert.

Israelske myndigheter har tillatt 700.000, mange ekstremistiske, nybyggere med våpen i hånd å bygge boliger, plantasjer, infrastruktur og fabrikkanlegg på fortrengte palestineres grunn. Dette er et klart brudd på Folkeretten. De tillater, og endog beskytter, 500 tungt bevæpnede nybyggere i hjertet av Hebron (ca.220 000 innbyggere) som trakasserer lokalbefolkningen. TIPH (Temporary International Presence Hebron), en internasjonal observasjonsgruppe, ble kastet ut av Israels regjering 2018. De ville ikke ha vitner(!).

«Demokratiet» Israel har innført lover som klassifiserer jøder som prioriterte innbyggere i staten Israel, altså at andre er annenrangs borgere. De har utført politiske drap flere steder i utlandet, blant annet i Damaskus og Dubai. På Lillehammer i 1973 drepte etterretningen en marokkansk kelner fordi de trodde han var «terrorist». Ingen demokratier gjør sånt!

Terrorist er forresten et relativt begrep, mange bruker det konsekvent om sine motstandere, som for eksempel tyskerne gjorde med den norske motstandsbevegelsen. Israelvenner mener at palestinerne får takke seg selv eller sine ledere for at Israel alltid gjengjelder med minst ti ganger. Mener de samme det når tyskerne utførte grove og dødelige represalier fordi kong Håkon oppfordret det norske folket til motstand?

Derfor vil jeg gjerne henvende meg til Ragnhild Ellingsen, Øivind Thorsen, Joar Kaasa, Ronny Ahlsen Nilsen, Magnar Nybråten, Ruth Hauge, Dagfinn Hagen, Jan Fredrik Andersen, Andre Nyhus Møller, Knut Holter, Hanne Jensen, Åke Eriksen, Svein Erik Pedersen, Kjell A. Amundsen, Ulf Magne Løvdahl, Øyvind Thorbjørnsen, Terje Berentsen, Espen Erik Olavsen, Arnt Thyve, Kjersti Heggdal, Per Ivar Eian, Steinar Kolnes, Unni Roos-Martinsen, Ibro Aril Zubovic, Frode Kvalsund Koppang, Geir Knutsen, Håkon Sveen, Irene Kvanvik, Daniel Alexander Tangstad, Pål Holden, Asle Runar Borgersen og Ayelet Azoury og spørre dere rett ut; Hvordan har dere hjerte og mage til å støtte overgrepene beskrevet under her (kun et svært lite utvalg er gjort);

■ Journalisten.no (05.05.2019); 4 palestinere, blant dem en gravid kvinne og hennes ett år gamle datter er drept, Tyrkia fordømmer.

■ Aftenposten (22.01.2019); Over 50 palestinske barn helt ned i 4-årsalderen drept av israelske sikkerhetsstyrker i 2018.

■ Bergens Tidende; 9 ubevæpnede palestinere skutt i Gaza fra israelsk side av grensegjerdet av israelske prikkskyttere.

■ ABCnyhetene.no; Israel får massiv kritikk for drap på 60 sivile palestinere. Netanyahu forsvarer voldsbruken.

■ NRK (31.08.2018); FNs generalsekretær Guterres krever uavhengig gransking etter at israelske soldater drepte minst 16 palestinske demonstranter og såret over 1400 på Gazastripa.

■ VG (18.07.2014); Israel startet luftoffensiven «Proctective Edge» som har krevd 240 palestinske liv (inkludert en baby på 4 måneder) og ett israelsk liv.

■ Klassekampen (23.04.2018); Israel bruker dumdum-kuler som eksploderer i kroppen og gir varig uførhet hvis de ikke dreper (den samme ammunisjonen som ABB brukte på Utøya).

■ Øyenvitne på KFUK/KFUMs «Journey for Justice» 20.12.2005; Mange nyfødte barn har dødd på checkpoints fordi israelske «sikkerhetsstyrker» ikke har sluppet gjennom gravide på vei til fødselsklinikken. Soldatene stod og flirte i stedet for å hjelpe («Et barn er født i Betlehem»).

■ Vårt Land (09.08.2018); Antall drepte i Israel-Palestina-konflikten 120 mot 4500 de siste 10 årene. Altså 38 drepte palestinere pr. israeler.

Jeg har bedt flere av dere om å møte meg og diskutere ansikt til ansikt. Ingen av dere har engang svart. Likevel er jeg kalt feiging og en elendig lærer, men skamme meg gjør jeg ikke.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.