Jeg tilhører den gjengen som synes det er artig å gi bort ting til jul som ikke lar seg bytte. Derfor har jeg dagene før jul kjøkkentjeneste for å produsere uhorvelige mengder tomatsild, leverpostei, «glye» og «bombe».

Du bør ikke rote gjennom gamle kokebøker eller gugle for å finne oppskrift på de to siste. Vel, det siste finnes det nok mange oppskrifter på, men de passer ikke engang til nyttårsfeiring.

«Bomba» er nemlig en forenkling av «kaloribomba». For dette er en særdeles kaloririk «kladdkaka» som inneholder mer sjokolade, smør, sukker og egg enn det som er godt for deg. Men godt er det, jeg lover!

Jeg skvalper nemlig i både aprikosmarmelade og diverse likører også, noe den halvstekte «bomba» etter beste evne forsøker å suge opp. Til slutt dekkes den med et syndig lag med mørk sjokoladetrøffel for å være på den sikre siden.

«Glya» er en perfekt følgesvenn til alle typer blåmuggost. Dette er den suverene slowfood. Kilovis med julas tørkede frukter slenges i huset største suppekjele sammen med masse sukker og alle gamle slanter med vin og edelt brennevin som har gått ut på dato.

Så er det å stikke innom butikken med direktekontakt til Det fjerne østen og denge inn artige krydder og sitrusfrukter som du ikke bruker resten av året og til slutt helle på vann til det dekker.

Etter et par timers putring er dette en deilig, seig «glye» som smører kråsen sammen med landets beste blåmuggoster og kanskje en tørr pepperkake – og husets beste portvin! Jeg lover deg, dette er en vinner i alle hjem, også etter jul!

Leverposteien er av grov, dansk type. Oppskriften hadde min mor fått av Hans Jebsen, kokkelegenden hos Stabburet. Når man leser innholdsfortegnelsen på enhver leverpostei i butikken, så tar jo det halve formiddagen. Jebsen nøyde seg med svinelever, spekk, tykk hvis saus, revet løk, egg, og nok pepper og salt.

Resultatet er verdens beste! Takk Hans!

Så er det den virkelige rosina i pølsa – tomatsilda. Det var også en oppskrift som min mor hadde klora til seg langt tilbake i forrige århundre. Og den folkens, den får sildehatere å skrike etter mer! Og du kan bare glemme å spørre etter oppskriften. Den er som det heter, en familiehemmelighet. Kun de utvalgte får smake!

Oppskriften er enkel og alle ingredienser med unntak av én, er standardvarer. Men kryddersilda som danner basis må komme fra Vestlandet. Etter utallige forsøk ble det nemlig bare Norrøna kryddersild fra H.J. Kyvik i Haugesund som dugde. Derfor har jeg hver jul siden forrige årtusen hentet ut et 10-kilosspann med kryddersildfileter for å bringe «familiens tomatsild» ut til utvalgte deler av befolkningen.

I år var jeg merkelig tidlig ute. Og godt er kanskje det. Familiebedriften H.J. Kyvik hadde nemlig «stengt butikken» noen uker tidligere. Strømprisene hadde tatt den siste lille margin som var igjen. Erfaring fra 1866 ble utslettet av en krigslysten fascist i Russland og en sendrektig regjering som rent ideologisk vel mener at næringslivet og dets «rikinger» får klare seg sjøl.

Så der sto verdens beste kryddersildprodusenter uten jobb og Grøtåsens julepakker uten sild! Men pokker den som gir seg. Jeg satte derfor i gang jakten på den siste sure sild.

H.J. Kyvik leverte nemlig også kryddersildfileter i enlitersglass og «lommepakninger». Det krevde sine timer, men etter å ha tømt hyllene i ni dagligvarebutikker og kokt bompengebrikka, hadde jeg klart å sanke sammen ti kilo kryddersildfileter, så nå er jula 2022 reddet!

I hvert fall for en liten del av befolkningen og selvsagt det personlige egoet.

God jul folkens, og ta vare på hverandre!