Gå til sidens hovedinnhold

Ivrige 6.-klassinger fikk ælvekulturen servert på ett brett på Narnte

Artikkelen er over 1 år gammel

– Maken til respons, skriver Liv Allaug Slotte Pedersen etter å ha tatt med elevene til «Levende museum» på tidligere Narnte teglverk. Hun vil ha lokal historie og kultur inn i Fredrikstad-skolene som ledd i fagfornyelsen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.


Lærere og elever fra Rekustad ønsker at Fredrikstad kommune tar tak i elvekulturhistorien som et ledd i fagfornyelsen i skolen.

«Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet». Dette er et sitat fra overordnet del i arbeidet med fagfornyelsen som trår i kraft i høst. Fredrikstads ansvar i dette bør være å tilrettelegge for felles opplevelser av nettopp lokalhistorie og kultur.

Et raskt søk på hva kommunen nå tilbyr forteller at vi gjennom grunnskoleløpet får oppleve lokal kunst, aktivitetsverksted rundt Munch, animasjon av Tall Ships Race, opplevelsesdag i Gamlebyen og afrikansk dans. Gode tilbud som kjøpes av kommunens skolekasse og som tar for seg et kulturelt mangfold. Vi utøvere i skolen synes likevel det er rart at noe vesentlig mangler. Noe står i skyggen av mer moderne kultur. Vi savner historien rundt elvekulturen og de 40 teglverkene eid og drevet av arbeiderne selv. Var det ikke for dem, så var vel ikke vi her?

Vi mistenkte at stenen vi finner ligger der for en grunn. Det vi fant ut begeistret oss.

«Si meg hvem du er, vis meg hvor du kommer fra». Dette er spørsmål mine elever stort sett kan gi svar på når vi lærere spør på Rekustad barneskole. I dag er vi en smeltedigel med mange nasjonaliteter i teglstensbygget i skogbrynet på vei mot Skihytta. Etter at skolen åpnet i mai har vi virkelig løftet blikket takket være flere utforskende uteskoledager. Med utgangspunkt i teglstensskolen og synlige dryss av oransje langs ælva og Visterflo, begynte vi å fordype oss i Fredrikstads gamle industrihistorie. Vi mistenkte at stenen vi finner ligger der for en grunn. Det vi fant ut begeistret oss.

Var det ikke for både hele- og halvkællær langs ælvas 40 teglverk mellom 1860 og 1978, ville ikke en betydelig del av befolkningen vokst fram på Rolvsøy. Halvkællær er barn som fikk halve lønna av det hele kællær fikk for arbe. Rolvsøybanen og idrettsforeninga ville ikke vært der om teglverket på Evje gravde ut lera si et annet sted for 100 år sida. Fredrikstads elvekultur brakte med seg svensk blod til befolkninga og bosettinger både oppover og nedover Glomma. Ælva som utgangspunktet for plankebyen, kan også være utgangspunktet for teglverksbyen Fredrikstad.

Vi på 6. trinn tok syklene fatt og farta til «Narnte» første uka i juni. Fergekællen tok oss trygt over til Selbak fra Lisleby, og ingen av oss endte på Hvaler i en tåkedott. Vi møtte en av byens siste teglverksarbeidere Kai-Vidar Marthinsen og historiker og forfatter Svein Skahjem. Sammen utarbeider disse historiske skildringer rundt teglverkkulturen. Herrene ga oss omvisning på stedet til Harald Hauglins «Levende museum» langs Glommastien, ti minutter med pedaler nedælvs for Selbak.

Maken til respons hos dagens unge skal vi lete lenge etter. Ivrig håndsopprekking og spørsmål om alt fra barnearbeid, arbeiderskader, lønn omregnet i til 2020, eksportruter for lokale varer og hvorfor teglverket døde. Fantastisk formidling, tverrfaglig, engasjerende, motiverende for kulturforståelse og utforskende. Her var alt på et brett. Det beste av alt, det var helt gratis! Takket være ildsjelene Marthinsen og historielagets Skahjem, og en telefon fra en vitebegjærlig 6. klasse fra Rolvsøy.

Men, det skal jo ikke være så enkelt for noen at lokalhistorien kommer rekanes på e fjøl. «Narnte» narrærn’te oss til å tro at lykken varer evig. Denne skogen som museet ligger i har Fredrikstad regulert til friområde, og Tomteutvikling Norge eier grunnen. Den siste rest av synlig teglverkshistorie kan bli bygget ned, dersom aktøren finner en måte å omgå vårflommen og friområdet. Riksantikvaren er taus inn mot arealplanen som vedtas før sommeren.

Skahjem er enig med Marthinsen og har tro på at byens skoler og øvrig befolkning bør kunne få et lokalhistorisk innblikk på et sted som Narnte. Vi på Rekustad er hjertens enige. Vi ønsker en opplevelsesdag på steder som «Narnte» - et midtpunkt i byen som de fleste skoler kan sykle til. Vi ønsker at dette skal være et lokalt tilbud i den kulturelle skolesekken, en skolesekk som skal rullere, men som noen med makt må bestemme over.

Vi vil oppleve historikerne og de som har hjertet på steder som Narnte. Ikke bare fordi det er mye å se på og oppleve, men fordi dette er en viktig del av ælvas historie. Den forteller oss noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi er tømmerfløtere, teglverksarbeidere og ælvefolk!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.