På samme måte som Gamlebyen nå har fått en strategi og en retning for utvikling og ivaretakelse, må også Isegran få en plan som sikrer denne grønne perla den fremtiden en slik kulturarvskatt fortjener.

I tillegg til å være et friområde med parker av stor verdi huser øya kulturminner fra tilbake til 1300-tallet og kulturbygg og festningsverk fra Johan Caspar de Cicignons tid. På Isegran restaureres båter ved de samme anleggene de en gang ble bygd, verksteder yrer av tradisjonshåndverk og frivillighet i et miljø som innehar en kompetanse som viderefører Fredrikstads lange maritime historie.

Men er denne skatten godt nok sikret? Har vi de verktøyene vi trenger for å ivareta de kvalitetene denne øya allerede innehar?

På denne lille, store øya finner du byens nyeste nasjonale byggverk – Håpets katedral. Du kan vandre i en renessansehage utenfor Østfolds eldste trebygning, og beundre møllehjulet fra ferja. På Isegran kan du rusle på de flotte bryggeanleggene som utgjør museumshavna langs elva og ta inn lukta av treverk og tjære og synet av de flotte og mangfoldige trebåtene, og du kan gå på julemarked og kjøpe håndlagde gaver med mening.

Vi lever i en tid med stor aktivitet i byområdet og mange nye boligprosjekter på gang. Fredrikstads attraktivitet tiltrekker stadig flere som med årene vil bosette seg i byområdet. Da blir det viktigere enn noen gang å ivareta de perlene vi har av friområder, møteplasser og arenaer for aktivitet i byområdet. Arenaer som er åpne for alle, gratis og hvor man kan slippe unna hverdagens kjas og mas. Isegran er en slik skatt, midt i vår by.

Les også

Hvem er det som passer på Isegran?

Men er denne skatten godt nok sikret? Har vi de verktøyene vi trenger for å ivareta de kvalitetene denne øya allerede innehar? Er den videre utviklingen i tråd med overordnede verdier?

Det korte svaret på disse spørsmålene er «nei». Vi har ikke engang definert en retning for utvikling av øyas videre bruk. Ja, vi har overordnede planer som Isegran er en del av, men vi har ingen dedikert plan for øya vår. Det mener vi i Miljøpartiet De Grønne at vi må få på plass.

8. desember skal bystyret vedta å etablere et regionalt fartøyvernsenter på øya. Det betyr en styrking av å ivareta vår kulturarv og etablere flere viktige arbeidsplasser. Bedriften som i dag jobber med reparasjon av skuter og trebåter vil bli mer konkurransedyktig i et større marked. Og mange frivillige organisasjoner, og flere kulturaktører, med forskjellige ønsker for bruk av øyas arealer og hus, vil ønske å benytte øya til sine arrangementer og aktiviteter.

For at ønsker for bruk og aktiviteter på Isegran skal ivaretas på best mulig måte, trenger Isegran en egen plan, et strategidokument som definerer en retning. Akkurat på samme måte som vi har fått laget en plan for Gamlebyen. Via Gamlebyplanen har vi snart på plass alle de verktøyene som har vært etterspurt i mange år. Vi har vedtatt retningen (strategidokument), hva som skal være hvor (områdereguleringen) kommer snart til behandling og «sentrumsreglementet» blir med stor sannsynlighet vedtatt i februar.

Å definere tydelige rammer gir forutsigbarhet. En slik forutsigbarhet muliggjør et større potensial for å samle frivilligheten, næringsaktører og beboere på en måte som kan utløse mer. Arbeidet med strategidokumentet for Gamlebyen har nok vært medvirkende til at vi om få år, med stor sannsynlighet, får hotell i Kaserna. Hvem hadde trodd det for tre år siden?

Miljøpartiet De Grønne har jobbet godt for å få i stand en retning og en plan for fremtidens Gamlebyen, nå vil vi gjøre det samme for fremtidens Isegran. Det er på tide med en Isegranplan.